Joh 8:1-59

Startside Opp 1Mos 1:1-31 1Mos 2:8-25 1Mos 3:1-24 2Mos 12:1-20 2Mos 12:43-5 2Mos 16:1-36 2Mos 17:1-7 4Mos 9:1-14 Salme 34 Salme 40 Jesaja 35:1-10 Matt 5:1-48 Matt 7:1-29 Matt 16:13-20 Matt 26:26-30 Mark 14:22-26 Luk 5:1-11 Luk 22:14-23 Joh 1:1-18 Joh 1:29-42 Joh 6:41-59 Joh 8:1-59 Joh 9:1-41 Joh 8:37-47 Joh 15:1-27 Joh 19:31-37 Rom 12:1-21 1Kor 5:1-8 1Kor 10:1-5 1Kor 10:14-22 1Kor 11:17-34 1Kor 12:12-31 2Kor 4:1-18 Kol 1:1-29 Efes 2:1-22 Hebr 10:5-10 Hebr 10:19-25 Hebr 12:1-29 1Pet 1:1-25 1Pet 2:1-25 1Joh 1:1-10 1Joh 2:1-29 1Joh 5:1-21 Åpenb 3:14-22 Åpenb 5:8-14 Åpenb 12:7-12 Åpenb 7:9-17 Åpenb 13:1-10 Åpenb 21:9-21

Evangeliet etter Johannes 8:1-59

(Bibelsitatet er hentet fra NOB 2011)

Joh 8:1-59

og Jesus gikk ut til Oljeberget.
Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem.
Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram
og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.
I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»
Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.
Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.
10 
Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?»
11 
Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»
12 
Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
13 
Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.»
14 
Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.
15 
Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen.
16 
Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg.
17 
Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig.
18 
Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.»
19 
«Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»
20 
Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
21 
Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.»
22 Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?»
23 
Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
24 
Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.»
25 
«Hvem er du?» spurte de. «Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av», sa Jesus.
26 
«Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»
27 
De skjønte ikke at det var sin Far han talte om.
28 
Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg.
29 
Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.»
30 
Da han sa dette, kom mange til tro på ham.
31 
Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.
32 
Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
33 
De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?»
34 
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.
35 
En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.
36 
Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
37 
Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere.
38 
Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.»
39 
«Vår far er Abraham», svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham.
40 
Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.
41 
Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.»
42 
Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.
43 
Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!
44 
Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
45 
Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.
46 
Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke?
47 
Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»
48 
Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?»
49 
«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt.
50 
Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer.
51 
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.»
52 
Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden.
53 
Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?»
54 
Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud.
55 
Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord.
56 
Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.»
57 
«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene.
58 
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»* 59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.

horizontal rule

Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt:                                                                                   Sist endra: 19.10.2018


Joh 17:3 Og dette er det evige livet, at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.