2Mos 12:1-20

Startside Opp 1Mos 1:1-31 1Mos 2:8-25 1Mos 3:1-24 2Mos 12:1-20 2Mos 16:1-36 2Mos 17:1-7 4Mos 9:1-14 5Mos 7 1Sam 15 Salme 34 Salme 40 Jesaja 35:1-10 Nah 3 Matt 5:1-48 Matt 7:1-29 Matt 16:13-20 Matt 26:26-30 Mark 14:22-26 Luk 5:1-11 Luk 22:14-23 Joh 1:1-18 Joh 1:29-42 Joh 3 Joh 6:41-59 Joh 8:1-59 Joh 9:1-41 Joh 15:1-27 Joh 19:31-37 Apg 19 Rom 2 Rom 12:1-21 1Kor 5:1-8 1Kor 10:1-5 1Kor 10:14-22 1Kor 11:17-34 1Kor 12:12-31 2Kor 4:1-18 2Kor 5 Gal 5 Efes 2:1-22 Efes 5 Efes 6 Kol 1:1-29 Hebr 10:5-10 Hebr 10:19-25 Hebr 12:1-29 1Pet 1:1-25 1Pet 2:1-25 1Joh 1:1-10 1Joh 2:1-29 1Joh 5:1-21 Jud Åpenb 3:14-22 Åpenb 5:8-14 Åpenb 12:7-12 Åpenb 7:9-17 Åpenb 13:1-10 Åpenbaring 21

2 Mosebok 12

«Påskelammet og de usyrede brøds høytid»

1 Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa: 2 «Denne måneden skal være den første* av månedene deres. Den skal være den første måneden i året hos dere. 3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende i denne måneden skal hver mann ta seg ut et lam for sin fars hus, et lam for hver husstand. 4 Hvis husstanden er for liten til lammet, da skal han og naboen i det nærmeste huset ta lammet sammen, ut fra hvor mange mennesker* det er. Ut fra hvor mye hver eter, skal du regne antallet for lammet. 5 Lammet skal være uten lyte, av hankjønn og årsgammelt. Dere kan ta det enten fra sauene eller fra geitene. 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i den samme måneden. Da skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det mellom de to aftenstundene*. 7 De skal ta noe av blodet og stryke det på de to dørkarmene og på dørbjelken i husene hvor de eter det. 8 Så skal de ete kjøttet samme natt. Stekt over ilden, med usyret brød og bitre urter skal de ete det. 9 Dere skal ikke ete det rått eller kokt i vann, men stekt over ilden, både hodet, føttene og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen etter, og det som blir igjen av det til morgenen, skal dere brenne på ilden. 11 Slik skal dere ete det: Dere skal ha hoftene ombundet, ha sandaler på føttene og stav i hånden. Dere skal ete det i hast. Det er Herrens påske*. 12 For Jeg skal gå gjennom landet Egypt den natten, og Jeg skal slå alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Jeg skal holde Min dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være til et tegn for dere på husene der dere er. Når Jeg ser blodet, skal Jeg gå forbi dere. Plagen skal ikke komme over dere og ødelegge dere når Jeg slår landet Egypt. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere, og dere skal holde den som en høytid for Herren i alle slekter etter dere. Det skal være en evig lov at dere feirer denne høytiden. 15 I sju dager skal dere ete usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. For hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, den sjel* skal utryddes fra Israel. 16 På den første dagen skal dere kalle sammen til en hellig sammenkomst, og på den sjuende dagen skal dere også ha en hellig sammenkomst. Ikke noe arbeid skal gjøres disse dagene, bortsett fra det enhver* selv skal ha til å spise, det kan gjøres i stand hos dere. 17 Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen skal Jeg ha ført hærene deres ut av landet Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i alle slekter etter dere, som en evig lov. 18 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, om kvelden, skal dere ete usyret brød, og fortsette til den tjueførste dagen i måneden, om kvelden. 19 I sju dager må det ikke finnes noen surdeig i husene deres, siden hver den som eter noe som er syret, den sjel skal utryddes fra Israels forsamling, enten han er en fremmed eller en innfødt i landet. 20 Dere skal ikke ete noe som er syret. Alle stedene der dere bor skal dere ete usyret brød.» 21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet! 22 Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet fra skålen på bjelken over døren og på de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen. 23 For Herren skal dra gjennom landet for å slå egypterne. Og når han ser blodet på bjelken og de to dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset for å slå dere.* 24 Dette skal dere holde, og det skal være en evig ordning for deg og dine etterkommere. 25 Når dere så kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag. 26 Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk? 27 skal dere svare: Det er påskeoffer for Herren fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.» Da bøyde folket seg til jorden og tilba. 28 Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det Herren hadde gitt Moses og Aron påbud om, det gjorde de. 29 Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte hos farao, som satt på sin trone, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle de førstefødte dyr i buskapen. 30 Den natten sto farao opp, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et høyt skrik i Egypt, for det fantes ikke et eneste hus uten noen døde. 31 Mens det ennå var natt, sendte han bud etter Moses og Aron og sa: «Bryt opp og dra bort fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå av sted og tjen Herren slik dere ba om! 32 Ta også med dere småfeet og storfeet deres, som dere har sagt, og dra bort! Be så om velsignelse for meg også!» 33 Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet så fort som mulig. «Ellers dør vi alle sammen», sa de. 34 Da tok folket deigen sin, som ennå ikke var hevet. De bandt kappene sine om bakstetrauene og bar dem på skuldrene. 35 Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og om klær. 36 Og Herren lot egypterne få godvilje for folket så de ga dem det de ba om. Slik utnyttet de egypterne. 37 Så brøt israelittene opp fra Ramses og dro til Sukkot. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn.* 38 Mange slags mennesker fulgte med dem, i tillegg til en stor flokk av småfe og storfe. 39 Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker, som ikke var hevet. For de ble jaget ut av Egypt og kunne ikke vente lenger. Derfor hadde de heller ikke rukket å få med seg mat til reisen. 40 Israelittene hadde da bodd i Egypt i 430 år. 41 På dagen da de 430 årene var til ende, dro alle Herrens hærer ut av Egypt. 42 Det var en våkenatt for Herren da han førte dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren. Denne natten skal alle israelitter våke i slekt etter slekt. 43 Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. 44 Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, kan spise av det. 45 Ingen fremmed som bor eller arbeider hos deg, kan spise av det. 46 Lammet skal spises i ett og samme hus. Kjøttet må ikke tas ut av huset, og beina må ikke brytes på lammet. 47 Slik skal hele Israels menighet gjøre. 48 Om innflytteren som bor hos deg, vil holde påske for Herren, skal alle menn hos ham omskjæres. Da kan han være med og holde høytid. Han skal være som en som er født i landet. Men ingen uomskåret kan spise av det. 49 En og samme lov skal gjelde for den som er født i landet, og for innflytteren som bor hos dere.» 50 Dette gjorde alle israelittene. De gjorde alt som Herren hadde gitt Moses og Aron påbud om. 51 Den samme dagen førte Herren israelittene ut av Egypt, hærskare for hærskare.

 

horizontal rule

Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt:                                                                                   Sist endra: 15.01.2015


Joh 17:3  Og dette er det evige livet, at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.