«Vaktler og manna fra himmelen»
1 De drog videre fra Elim, og hele menigheten av Israels barn kom til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai. Det var på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra landet Egypt. 2 Hele menigheten av Israels barn klaget da til Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd ved Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi ble mette. For dere har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne folkemengden dø av sult.» 4 Da sa Herren til Moses: «Se, Jeg skal la det regne brød fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og samle en viss mengde hver dag, så Jeg kan prøve dem og se om de vil vandre etter Min lov eller ikke. 5 På den sjette dagen skal det skje: Når de lager i stand det de har hentet, skal det være dobbelt så mye som de samler daglig.» 6 Da sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere få kjenne at Herren har ført dere ut av landet Egypt. 7 I morgen tidlig skal dere få se Herrens herlighet. For Han hører at dere klager mot Herren. Men hva er da vi, siden dere klager på oss?» 8 Moses sa: «Det skjer når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise, og i morgen tidlig gir dere brød så dere blir mette. For Herren hører at dere klager mot Ham. Og hva er da vi? Dere klager ikke mot oss, men mot Herren.» 9 Så sa Moses til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herrens åsyn, for Han har hørt at dere klager.» 10 Da skjedde det: Mens Aron talte til hele menigheten av Israels barn, da vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen. 11 Herren talte til Moses og sa: 12 «Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Tal til dem og si: Mellom de to aftenstundene* skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere bli mettet av brød. Dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.» 13 Så skjedde det: Det kom vaktler* og dekket leiren om kvelden, og om morgenen var det et dekke av dugg rundt leiren. 14 Da dekket av dugg forsvant, se, bortover ørkenlandet* lå det noe lite, rundt og fint. Det var som rim på jorden. 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise. 16 Dette er ordet Herren bød: Dere skal samle av det, og enhver skal få det han trenger til mat, en omer til hver, etter hvor mange* de er, skal hver mann ta til dem som er i teltet hans.» 17 Da gjorde Israels barn dette. De samlet sammen, noen mer, noen mindre. 18 Da de målte hvor mange omer det var, hadde den som hadde samlet mye, ingenting til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ingenting. Hver mann hadde samlet så mye han trengte til mat. 19 Moses sa: «Ingen må la noe bli igjen til i morgen.» 20 Men de hørte ikke på Moses. Noen lot en del av det bli igjen til neste morgen. Da gikk det mark i det, og det stinket, så Moses ble vred på dem. 21 Så samlet de det hver morgen, enhver etter det en måtte ha til å mette seg. Men i solens hete smeltet det. 22 Det skjedde på den sjette dagen at de samlet dobbelt så mye brød, to omer til hver. Alle høvdingene i menigheten kom og fortalte det til Moses. 23 Da sa han til dem: «Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Legg til side alt som blir til overs, så det kan bli tatt vare på til neste morgen.» 24 Så la de det til side til dagen etter, slik Moses hadde befalt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det. 25 Da sa Moses: «Et det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne noe av det på marken. 26 Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, på sabbaten, skal det ikke være noe der.» 27 Likevel var det noen av folket som gikk ut for å samle på den sjuende dagen, men de fant ikke noe. 28 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde Mine bud og Mine lover? 29 Dere må se at det er Herren som har gitt dere sabbaten. Derfor gir Han dere brød for to dager på den sjette dagen. Alle skal holde seg der de er. Ingen må gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.» 30 Så hvilte folket på den sjuende dagen. 31 Israels hus kalte det med navnet manna*. Det var som hvite korianderfrø, og det smakte som honningkake. 32 Så sa Moses: «Dette er hva* Herren har befalt: Fyll en omer av det, så den kan bli tatt vare på for etterslekten, og så de kan se det brødet Jeg gav dere å ete i ørkenen, den gangen Jeg førte dere ut fra landet Egypt.» 33 Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg en hel omer manna i den, og sett den framfor Herrens åsyn, så den kan bli tatt vare på for etterslekten.» 34 Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron krukken foran Vitnesbyrdet, så den kunne bli tatt vare på. 35 Israels barn åt manna i førti år, helt til de kom til land som var bebodd. De åt manna helt til de kom til grensen til Kanaans land. 36 En omer er en tiendedel av en efa.
Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt: Sist endra: 26.11.2020
Joh 17:3 Og dette er det evige livet, at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.
