Kommentar til 1Pet 5:5-7
Den formaningen til ydmykhet som apostelen i det foregående særlig rettet til de
eldste, utvides nå (v.5-7) til å være en generell formaning til alle. Men i
formen retter den seg særlig til de unge og deres forhold til de eldste.
Ved uttrykket "dere unge" forstår noen dette som en tiltale til menighetslemmene
i alminnelighet i forholdet til deres veiledere. Men det bør vel heller forstås
om de unge i menigheten og deres forhold til de som er eldre i alminnelighet.
I Oldtiden ble det lagt stor vekt på de unges ærbødighet overfor de eldre, også
blant hedningene. Ble denne ærbødigheten krenket, ville det vekke oppsikt og
anklager også utenfor menigheten.
De troende unge burde også den dag i dag være forbilder i en slik ydmykhet.
"Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre" (v.5). Denne formaningen til
innbyrdes ydmykhet mellom de troende møter vi ofte i Den hellige skrift (Ef 4:2.
5:21 og Fil 2:3). Dette er i pakt med Herrens ord i Luk 14:10 ("- sett deg ved
den nederste plassen").
Denne formaningen til ydmykhet blir forsterket med en henvisning til et ord fra
Det gamle testamentet (Ord 3:34) om at "Gud står de stolte imot, men de ydmyke
gir han nåde". Det samme ordet fant vi også i Jakobs brev (kap. 4:6) der det ble
brukt til å innskjerpe ydmykheten overfor Gud (han som er kilden til all
ydmykhet) og en kraftig motstand mot djevelen som en naturlig følge. Ydmykhet og
fasthet hører nøye sammen.
Fordi Gud gir den ydmyke nåde, så heter det videre: "Ydmyk dere derfor under
Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid" (v.6)
Her tenkes det nok særlig på det som går fram av v. 7 om å kaste sine sorger på
Gud, altså en ydmyk holdning til de lidelsene som blir lagt på oss.
Et Guds barn skal i alle de lidelsene som blir lagt på det, overse alle de
tingene som bringer lidelsen, og ta lidelsen som en tukt og rettledning fra Gud
sin Far (se Heb 12:5-11) og stille bøye seg under "Guds veldige hånd" som nok
har makt til å fornedre, men også til å opphøye (se 1Sam 2:7-8).
Herren har sin tid for begge deler, og han fornedrer aldri sine barn uten at han
kan opphøye dem desto mer når lidelsen har nådd sitt mål. I alle tilfelle kommer
opphøyelsen på den store dagen, men ofte kommer den allerede her nede også.
Når vi opplever slike lidelser, så er vår oppgave å kaste "all deres bekymring
på ham" i full tillit til at "han har omsorg for dere". Ordet her er en
gjenklang av Sal 55:23: "Kast på Herren det som tynger deg, han skal holde deg
oppe." Han som engang sa om spurven at "ikke en av dem er glemt av Gud", han
glemmer aldri hva hans venner trenger. Han som elsker sterkere enn en mor, har
jo også sagt: "I begge mine hender har jeg tegnet deg." - Og selv om en mor kan
glemme, "så glemmer ikke jeg deg" (Jes 49:15-16).
Vi skal legge merke til at det står: "Kast all bekymring på ham." Dette viser at
sorger og bekymringer henger så fast ved vårt hjerte som har så vanskelig for å
tro, at vi må be om hjelp til kaste det fra oss og over på han som kan og som
vil bære både oss og våre bekymringer.
Du som er et Guds barn, la din sorg, all din sorg, hvile på Gud, da kan ditt
hjerte hvile selv under de tyngste byrdene.
(Bibelverket "Gullgruben" er skrevet av den danske indremisjonspresten C.
Asschenfeldt-Hanssen. Verket var ferdig i 1904 og inneholder en fortolkning til
alle Bibelens bøker. Han skrev det i forbindelse med de store vekkelsene omkring
århundreskiftet for å gi enkel og solid bibelkunnskap til de kristne i en tid da
liberal teologi og nye menighetsdannelser brøt inn over Danmark.
Bibelverket har vært mye brukt av lekfolk og predikanter i mange år også i
Norge. Den er luthersk, evangelisk og oppbyggelig. Også vår tid trenger den
enkle og bibeltro utleggelsen av Guds ord som denne kommentaren gir.)
Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt: Sist endra: 23.04.2016
Joh 17:3 Og dette er det evige livet, at
dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.
