”Krossen på kyrregarden”.
Av Anne-Cath. Grimstad - Henta frå vedlegg til Jærbladet: ”SOMMARAVIS 2005 – FREDAG 17 JUNI 2005”
På Njærheim gamle kirkegård i Hå står et primitivt tilhugget steinkors.
Tradisjonen sier at korset har stått urørt der i uminnelige tider. Korset står godt forankret i jorda. Det er 150 cm høyt og står med flatsidene mot øst og vest, ca. 10 meter sør for stedet der gamle Njærheim kirke sto inntil 1834. Ingen vet hvem som har reist det, men man kan tenke seg at det har blitt reist av den ledende slekta på Njærheim i forbindelse med at man vigslet det gamle norrøne hovet til den nye tro. I alle fall er det ikke tvil om at man her har det eldste minnet om kristne tradisjoner i Hå kommune.
Interesset nabo
- I kirkelig sammenheng kalles korset for Kristkrossen på Njærheim. I lokalmiljøet har det alltid hett «Krossen på kyrregarden», sier Tobias Skretting. Han er en av de nærmeste naboene til den gamle kirkegården, og har alltid interessert seg for det historiske og kulturelle aspektet rundt det gamle steinkorset.
Fra England
Ifølge tidligere biskop og kirkehistoriker Fridtjof Birkeli er korset utformet som steinkorsene rundt Irskesjøen og på østsiden av de britiske øyer, og at den som laget det, enten har sett de britiske korsene, eller laget Njærheimkorset etter en modell. Det finnes flere slike kors i det gamle riket til Erling Skjalgsson mellom Sogn og Jæren. Det underbygger teorien om at sørvestlandet var kristnet før Olav den helliges tid, og at kristendommen på sørvestlandet opprinnelig kom fra de britske øyer.
Symboliserer trosskiftet
Gammel skolelærdom sier at kristendommen ble innført i Norge i 1030, ved Olav den helliges død i slaget på Stiklestad. Men da hadde det faktisk lenge vært misjonsvirksomhet i landet.
I dag regner man med at kyststrøkene på sørvestlandet og østover ble kristnet allerede rundt år 950, på Håkon den godes tid.
Kirker på gamle hov
Til kristen gudsdyrking hørte også kirkehus og gravsted. Kirkehistorikerne mener at den første kristne misjon fortrinnsvis oppsøkte de stedene der den gamle religionen var sterk, og nettopp der søkte å reise kristne merker og hus.
Det kan se ut som man med vilje laget minst mulig konflikt med det gamle ved å ta i bruk eldre hellige steder til slikt. Når man vigslet de gamle hedenske kult- og gravstedene til den nye troen, fikk man også mer kontroll med at ingen fortsatte å tjene de gamle gudene.
Njords heim
Njærheim var i førkristen tid trolig et sted der gammel norrøn religion har spilt en betydelig rolle. Navnet Njærheim er sammensatt av gudenavnet Njordr og heimr. Ikke langt unna ligger Nærland, som også er en sammensetning med Njordr.
Alt tyder på at man her har hatt en konsentrasjon av dyrkingen av den guddom som rådet for vindens gang og lykke på sjøen. Stedene ligger da også nær havet.
Korset kan med andre ord ha hatt til hensikt å signalisere at fra nå av skal ikke lenger Njordr dyrkes her, men Krist.
Kirkested i 500 år
Det var tre kirker i Hå prestegjeld i middelalderen. Bø-kirka var hovedkirke, mens kirkene på Njærheim og Varhaug var annekskirker fram til 1668. Da ble Njærheimkirka hovedkirke i prestegjeldet. Samtidig flyttet presten fra prestegården på Bø til Hå. Kirka på Njærheim eksisterte før 1303, men det finnes lite opplysninger om den før på 1600-tallet. I 1623 malte for eksempel Peter Reimers prekestolen.
Femte søndag etter påske i 1834 ble den siste gudstjenesten holdt i Njærheimkirka.
Nærbønavnets opprinnelse
I 1820-årene var alle kirkene i Hå i dårlig forfatning. Varhaugkirka ble revet og gjenoppbygd i 1828. Menighetene på Njærheim og Bø vedtok å slå de to soknene sammen, og ny kirke ble bygd på Skjærpe i 1834. Dermed oppstod navnet Nærbø, som en sammendragning av Njærheim og Bø, et navn som ble gitt til både kirka og det nye kirkesoknet.
Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt: Sist endra: 15.01.2015
Joh 17:3 Og dette er det evige livet, at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.
