Husband Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Born: Cir 0850 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: 0932 - Haugesund, Haugesund, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Kong Halvdan Gudrødson Svarte
Mother: Dronning Ragnhild Haraldsdotter
Marriage: Cir 0885 - , , Østfold, Norway
Other Spouse: Åshild Ringsdotter - Cir 0870 - , Ringerike, Buskerud, Norway
Other Spouse: Gyda Eriksdotter - Cir 0890 - , , Hordaland, Norway
Other Spouse: Ragnhild Eriksdotter - Cir 0895 - , , Jylland, Denmark
Other Spouse: Snefris Svåsesdotter - Cir 0898 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Other Spouse: Åsa Håkonsdotter - Cir 0918 - Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Other Partner: Tora Kåresdotter Mosterstong - (Unmarried)
Wife Svanhild Øysteinsdotter
Born: Cir 0865
Christened:
Died: Cir 0892 - , , , Norway
Buried:
Children
1 M Kong Olav Haraldson Geirstadalv
Born: Cir 0890 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: Cir 0934 - Tønsberg, Tønsberg, Vestfold, Norway
Buried:
2 M Kong Bjørn Haraldson Farmann
Born: Cir 0893 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: 0927 - Tønsberg, Tønsberg, Vestfold, Norway
Buried:
General Notes: Husband - Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999\endash 2005 DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999\endash 2005 Snøfrid Svåsedatter DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999\endash 2005
Events
• Probate: 13. nov 1761, Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway.
Erik Olson frå Næsheim i Nærbø gifta seg med enka på Hårr, Kari Larsdotter. Erik bygsla 1 pund i 1713 etter Rasmus Jonson. Lars Obrestad åtte då denne parten, men i 1728 fekk Erik Olson skøyte på fire spann frå Hans larsson Hårr, Jon Jonson Hobberstad, Peder Rasmusson Voll og Gunnar Olson Vigrestad, som alle var verbrørne hans. I 1761 selde Erik dei 4 spann til Jon Obrestad sine etterlatte fem barn for 14 riksdalar. I 1773 kjøpte Isak Rasmusson Stavnheim heile parten, 1 pund, av dei for 150 dalar. Det står at Kari Larsdotter hadde tre barn med Erik, men det står og at Kari døydde i 1729 (i andre kjelder står det at skiftet etter Kari var 05.03.1729) og Erik har ein son Nils fødd i 1726. Erik gifta seg opp att med Berit Nilsdotter Sør-Reime som vel må vere mora til Nils som er ført fødd i 1726. Berit og Erik hadde fire barn, og Berit må vere død ein gong i tida 1739-1749, for Erik gifta seg tredje gong med Eli Jakobsdotter Voll og får seks barn med henne.
Events
• Probate: 13. nov 1761, Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway.
Erik Olson frå Næsheim i Nærbø gifta seg med enka på Hårr, Kari Larsdotter. Erik bygsla 1 pund i 1713 etter Rasmus Jonson. Lars Obrestad åtte då denne parten, men i 1728 fekk Erik Olson skøyte på fire spann frå Hans larsson Hårr, Jon Jonson Hobberstad, Peder Rasmusson Voll og Gunnar Olson Vigrestad, som alle var verbrørne hans. I 1761 selde Erik dei 4 spann til Jon Obrestad sine etterlatte fem barn for 14 riksdalar. I 1773 kjøpte Isak Rasmusson Stavnheim heile parten, 1 pund, av dei for 150 dalar. Det står at Kari Larsdotter hadde tre barn med Erik, men det står og at Kari døydde i 1729 (i andre kjelder står det at skiftet etter Kari var 05.03.1729) og Erik har ein son Nils fødd i 1726. Erik gifta seg opp att med Berit Nilsdotter Sør-Reime som vel må vere mora til Nils som er ført fødd i 1726. Berit og Erik hadde fire barn, og Berit må vere død ein gong i tida 1739-1749, for Erik gifta seg tredje gong med Eli Jakobsdotter Voll og får seks barn med henne.
Events
• Probate: 13. nov 1761, Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway.
Erik Olson frå Næsheim i Nærbø gifta seg med enka på Hårr, Kari Larsdotter. Erik bygsla 1 pund i 1713 etter Rasmus Jonson. Lars Obrestad åtte då denne parten, men i 1728 fekk Erik Olson skøyte på fire spann frå Hans larsson Hårr, Jon Jonson Hobberstad, Peder Rasmusson Voll og Gunnar Olson Vigrestad, som alle var verbrørne hans. I 1761 selde Erik dei 4 spann til Jon Obrestad sine etterlatte fem barn for 14 riksdalar. I 1773 kjøpte Isak Rasmusson Stavnheim heile parten, 1 pund, av dei for 150 dalar. Det står at Kari Larsdotter hadde tre barn med Erik, men det står og at Kari døydde i 1729 (i andre kjelder står det at skiftet etter Kari var 05.03.1729) og Erik har ein son Nils fødd i 1726. Erik gifta seg opp att med Berit Nilsdotter Sør-Reime som vel må vere mora til Nils som er ført fødd i 1726. Berit og Erik hadde fire barn, og Berit må vere død ein gong i tida 1739-1749, for Erik gifta seg tredje gong med Eli Jakobsdotter Voll og får seks barn med henne.
Events
• Censuses: 1801, Forstaden, Stavanger, Rogaland, Norway.
"Gunner Laursøn Hor og Martha Thordsdr Husebøe" vart "efter kongl. allernaadigste tilladelse, hiemme i Huuset viede" den 23. mars 1779.
Events
• Censuses: 1801, Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway.
"Hans Johnsen Haar gml 36 Aar boende på Qvassem i Ogne Sogn; Karen Birthe OlsDatter Qvassem gml 30 Aar hjeme hos sin Fader bonde Ole Qvassem" vart vigde i Ogne den 24. juni 1815. Forlovarar var "Lensmand John Haar; Rasmus Rasmussen Qvassem".
Harald 1 Hårfagre
Norsk konge.
Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter).
Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895\endash 954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre "den gode" (ca. 920\endash ca. 960).
Som landets første "enekonge" har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at "rikssamlingen" var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger.
Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer.
Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, "Luva", er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som "den lurvete", og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med "seiershue" (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði.
Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre.
Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for "Halvdans sønn". Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056\endash 1133), sier at "den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen". Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på "det krigerske Ringerike", hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: "Sogningenes konge" (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge).
Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland.
Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken.
Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster.
Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: "Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen." Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans \endash Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = "tjukken"; Haklang = "han med lang hake") og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne "aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk". Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig.
Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han "bor på Utstein", og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet.
Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om "sammenerobringen" av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et "redskap" for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige "nordveien", slik at det nordnorske kystaristokratiet \endash høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder \endash kunne få brakt varene sine trygt sørover.
Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute \endash "sjøkongen går i land" var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok "odelen" fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap.
Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde.
Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte "åtte brødre" når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder.
Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets "tusenårige beståen", etter en landsomfattende innsamling \endash som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten.
Kilder og litteratur
- HKr.
- Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972
- H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
- A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.)
- H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955
- A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983
- Ólafia Einarsdóttir: "Dateringen af Harald hårfagers død", i HT, bd. 47, 1968, s. 15\endash 34
- A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976
- P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800\endash 1130, 1977
- C. Krag: "Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen", i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170\endash 195
- d.s.: Vikingtid og rikssamling 800\endash 1130, bd. 2 i ANH, 1995
------------------------------------
Harald Hårfagre
Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) (født ca. 850 og død ca. 931-932) regnes som den første kongen over en større del av Norge. Han var konge over Sogn fra om lag 860 og regnes ofte som konge over Vestlandet og Trøndelag fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger og ikke som fakta.
Familie og opphav
Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte.
Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra <øst i Viken>[1] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[2] Trolig kan en ikke være rimelig sikre på mer enn navnet Halvdan Svarte. Tilknytningen til Ynglingeætten og geografiske plasseringer kan være konstruert ut fra politiske motiver flere hundre år etter at han levde.
Med hensyn til hvem som var mora, er kildene ikke samstemte.[3] De som oftest anføres som hans mor, er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget fordi kong Håkon Håkonson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
Ektefeller og etterkommere
Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[5] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste. Fagrskinna regnet Håkon den gode til å være blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.[6]
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).
Bosted
Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.
Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[7]
Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.
Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: <østmenns herre som holder til på Utstein>.[8]
Ifølge Heimskringla[9] og Egils saga[10] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.
Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert
Tilnavn
Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefoster. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamannasaga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt
Tilnavnet
Tilnavnet
Ifølge et opphavssagn for
Konge på Vestlandet
Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør <øst i Viken> (Østfold?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils saga på Are Frode.[13] På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[14] I dag er det den helt dominerende oppfatningen, men uten at det er helt konsensus.
Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[15] har han så erobret Hordaland og Rogaland.
For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[16] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.
Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord, tidfestet til omlag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet.[17] Noen mener at han i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han var etterpå ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stadt.
Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan hatt kontrollene over deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken, Vestfold og kanskje større deler av Østlandet, var under den danske kongens styre.
Han var kjent for å styre med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres
Siste leveår og død
Da Harald var omlag 80 år gammel lot han sønnen Eirik Blodøks bli overkonge, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døde da sottedød (av sykdom).
Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[18] som:
Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.
I Heimskringla[19] fortelles det:
Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.
Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.
Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[20]
Noter
1.^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
2.^ Ólafía Einarsdóttir:
3.^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
4.^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
5.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
6.^ Krag, Claus (1989):
7.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
8.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
9.^ Heimskringla,
10.^ Egils saga, 1970, side 74.
11.^ Knut Helle i Collegium Mediviale, 2011.
12.^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på ti år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet
13.^ Einarsdottir, 1971
14.^ J. Schreiner:
15.^ Einarsdottir, 1971
16.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
17.^ Titlestad, Torgrim (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
18.^ Ágríp kapittel 4.
19.^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
20.^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død \endash Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
Husband Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Born: Cir 0850 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: 0932 - Haugesund, Haugesund, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Kong Halvdan Gudrødson Svarte
Mother: Dronning Ragnhild Haraldsdotter
Marriage: Cir 0898 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Other Spouse: Åshild Ringsdotter - Cir 0870 - , Ringerike, Buskerud, Norway
Other Spouse: Svanhild Øysteinsdotter - Cir 0885 - , , Østfold, Norway
Other Spouse: Gyda Eriksdotter - Cir 0890 - , , Hordaland, Norway
Other Spouse: Ragnhild Eriksdotter - Cir 0895 - , , Jylland, Denmark
Other Spouse: Åsa Håkonsdotter - Cir 0918 - Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Other Partner: Tora Kåresdotter Mosterstong - (Unmarried)
Wife Snefris Svåsesdotter
Born: Cir 0860 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Christened:
Died: - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Buried:
Children
1 M Kong Sigurd Haraldson Rise
Born: Cir 0899 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Christened:
Died: Cir 0950 - , , Hadafylke, Norway
Buried:
General Notes: Husband - Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Harald 1 Hårfagre
Norsk konge.
Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter).
Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895\endash 954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre "den gode" (ca. 920\endash ca. 960).
Som landets første "enekonge" har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at "rikssamlingen" var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger.
Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer.
Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, "Luva", er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som "den lurvete", og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med "seiershue" (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði.
Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre.
Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for "Halvdans sønn". Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056\endash 1133), sier at "den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen". Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på "det krigerske Ringerike", hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: "Sogningenes konge" (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge).
Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland.
Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken.
Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster.
Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: "Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen." Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans \endash Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = "tjukken"; Haklang = "han med lang hake") og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne "aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk". Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig.
Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han "bor på Utstein", og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet.
Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om "sammenerobringen" av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et "redskap" for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige "nordveien", slik at det nordnorske kystaristokratiet \endash høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder \endash kunne få brakt varene sine trygt sørover.
Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute \endash "sjøkongen går i land" var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok "odelen" fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap.
Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde.
Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte "åtte brødre" når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder.
Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets "tusenårige beståen", etter en landsomfattende innsamling \endash som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten.
Kilder og litteratur
- HKr.
- Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972
- H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
- A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.)
- H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955
- A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983
- Ólafia Einarsdóttir: "Dateringen af Harald hårfagers død", i HT, bd. 47, 1968, s. 15\endash 34
- A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976
- P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800\endash 1130, 1977
- C. Krag: "Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen", i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170\endash 195
- d.s.: Vikingtid og rikssamling 800\endash 1130, bd. 2 i ANH, 1995
------------------------------------
Harald Hårfagre
Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) (født ca. 850 og død ca. 931-932) regnes som den første kongen over en større del av Norge. Han var konge over Sogn fra om lag 860 og regnes ofte som konge over Vestlandet og Trøndelag fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger og ikke som fakta.
Familie og opphav
Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte.
Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra <øst i Viken>[1] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[2] Trolig kan en ikke være rimelig sikre på mer enn navnet Halvdan Svarte. Tilknytningen til Ynglingeætten og geografiske plasseringer kan være konstruert ut fra politiske motiver flere hundre år etter at han levde.
Med hensyn til hvem som var mora, er kildene ikke samstemte.[3] De som oftest anføres som hans mor, er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget fordi kong Håkon Håkonson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
Ektefeller og etterkommere
Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[5] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste. Fagrskinna regnet Håkon den gode til å være blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.[6]
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).
Bosted
Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.
Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[7]
Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.
Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: <østmenns herre som holder til på Utstein>.[8]
Ifølge Heimskringla[9] og Egils saga[10] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.
Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert
Tilnavn
Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefoster. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamannasaga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt
Tilnavnet
Tilnavnet
Ifølge et opphavssagn for
Konge på Vestlandet
Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør <øst i Viken> (Østfold?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils saga på Are Frode.[13] På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[14] I dag er det den helt dominerende oppfatningen, men uten at det er helt konsensus.
Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[15] har han så erobret Hordaland og Rogaland.
For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[16] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.
Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord, tidfestet til omlag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet.[17] Noen mener at han i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han var etterpå ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stadt.
Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan hatt kontrollene over deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken, Vestfold og kanskje større deler av Østlandet, var under den danske kongens styre.
Han var kjent for å styre med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres
Siste leveår og død
Da Harald var omlag 80 år gammel lot han sønnen Eirik Blodøks bli overkonge, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døde da sottedød (av sykdom).
Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[18] som:
Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.
I Heimskringla[19] fortelles det:
Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.
Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.
Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[20]
Noter
1.^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
2.^ Ólafía Einarsdóttir:
3.^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
4.^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
5.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
6.^ Krag, Claus (1989):
7.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
8.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
9.^ Heimskringla,
10.^ Egils saga, 1970, side 74.
11.^ Knut Helle i Collegium Mediviale, 2011.
12.^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på ti år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet
13.^ Einarsdottir, 1971
14.^ J. Schreiner:
15.^ Einarsdottir, 1971
16.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
17.^ Titlestad, Torgrim (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
18.^ Ágríp kapittel 4.
19.^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
20.^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død \endash Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
General Notes: Wife - Snefris Svåsesdotter
Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt.
Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland.
Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se.
Med Harald Hårfagre fikk hun barna:
Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950
Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur)
Gudrød Ljome (Guðröður ljómi)
Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini)
I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der.
Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg.
Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans.
Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden.
Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa:
Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier.
Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene.
Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden.
(Fra Wikipedia, den frie encyklopedi)
Husband Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Born: Cir 0850 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: 0932 - Haugesund, Haugesund, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Kong Halvdan Gudrødson Svarte
Mother: Dronning Ragnhild Haraldsdotter
Relationship: - No evidence this couple married
Marr. Status: No evidence this couple married
Other Spouse: Åshild Ringsdotter - Cir 0870 - , Ringerike, Buskerud, Norway
Other Spouse: Svanhild Øysteinsdotter - Cir 0885 - , , Østfold, Norway
Other Spouse: Gyda Eriksdotter - Cir 0890 - , , Hordaland, Norway
Other Spouse: Ragnhild Eriksdotter - Cir 0895 - , , Jylland, Denmark
Other Spouse: Snefris Svåsesdotter - Cir 0898 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Other Spouse: Åsa Håkonsdotter - Cir 0918 - Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Wife Tora Kåresdotter Mosterstong
Born: Cir 0885 - , Moster, Hordaland, Norway
Christened:
Died: - , Moster, Hordaland, Norway
Buried:
Father: Herse Horda-Kåre Aslakson
Mother:
Children
1 M Kong Håkon 1. Haraldson I Den Gode
Born: Cir 0920 - , Moster, Hordaland, Norway
Christened:
Died: Cir 0960 - , Fitjar, Hordaland, Norway
Buried:
Status: Illegitimate
General Notes: Husband - Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Harald 1 Hårfagre
Norsk konge.
Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter).
Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895\endash 954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre "den gode" (ca. 920\endash ca. 960).
Som landets første "enekonge" har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at "rikssamlingen" var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger.
Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer.
Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, "Luva", er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som "den lurvete", og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med "seiershue" (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði.
Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre.
Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for "Halvdans sønn". Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056\endash 1133), sier at "den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen". Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på "det krigerske Ringerike", hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: "Sogningenes konge" (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge).
Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland.
Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken.
Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster.
Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: "Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen." Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans \endash Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = "tjukken"; Haklang = "han med lang hake") og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne "aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk". Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig.
Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han "bor på Utstein", og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet.
Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om "sammenerobringen" av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et "redskap" for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige "nordveien", slik at det nordnorske kystaristokratiet \endash høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder \endash kunne få brakt varene sine trygt sørover.
Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute \endash "sjøkongen går i land" var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok "odelen" fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap.
Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde.
Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte "åtte brødre" når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder.
Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets "tusenårige beståen", etter en landsomfattende innsamling \endash som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten.
Kilder og litteratur
- HKr.
- Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972
- H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
- A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.)
- H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955
- A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983
- Ólafia Einarsdóttir: "Dateringen af Harald hårfagers død", i HT, bd. 47, 1968, s. 15\endash 34
- A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976
- P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800\endash 1130, 1977
- C. Krag: "Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen", i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170\endash 195
- d.s.: Vikingtid og rikssamling 800\endash 1130, bd. 2 i ANH, 1995
------------------------------------
Harald Hårfagre
Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) (født ca. 850 og død ca. 931-932) regnes som den første kongen over en større del av Norge. Han var konge over Sogn fra om lag 860 og regnes ofte som konge over Vestlandet og Trøndelag fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger og ikke som fakta.
Familie og opphav
Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte.
Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra <øst i Viken>[1] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[2] Trolig kan en ikke være rimelig sikre på mer enn navnet Halvdan Svarte. Tilknytningen til Ynglingeætten og geografiske plasseringer kan være konstruert ut fra politiske motiver flere hundre år etter at han levde.
Med hensyn til hvem som var mora, er kildene ikke samstemte.[3] De som oftest anføres som hans mor, er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget fordi kong Håkon Håkonson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
Ektefeller og etterkommere
Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[5] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste. Fagrskinna regnet Håkon den gode til å være blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.[6]
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).
Bosted
Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.
Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[7]
Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.
Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: <østmenns herre som holder til på Utstein>.[8]
Ifølge Heimskringla[9] og Egils saga[10] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.
Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert
Tilnavn
Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefoster. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamannasaga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt
Tilnavnet
Tilnavnet
Ifølge et opphavssagn for
Konge på Vestlandet
Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør <øst i Viken> (Østfold?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils saga på Are Frode.[13] På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[14] I dag er det den helt dominerende oppfatningen, men uten at det er helt konsensus.
Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[15] har han så erobret Hordaland og Rogaland.
For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[16] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.
Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord, tidfestet til omlag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet.[17] Noen mener at han i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han var etterpå ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stadt.
Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan hatt kontrollene over deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken, Vestfold og kanskje større deler av Østlandet, var under den danske kongens styre.
Han var kjent for å styre med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres
Siste leveår og død
Da Harald var omlag 80 år gammel lot han sønnen Eirik Blodøks bli overkonge, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døde da sottedød (av sykdom).
Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[18] som:
Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.
I Heimskringla[19] fortelles det:
Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.
Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.
Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[20]
Noter
1.^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
2.^ Ólafía Einarsdóttir:
3.^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
4.^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
5.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
6.^ Krag, Claus (1989):
7.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
8.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
9.^ Heimskringla,
10.^ Egils saga, 1970, side 74.
11.^ Knut Helle i Collegium Mediviale, 2011.
12.^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på ti år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet
13.^ Einarsdottir, 1971
14.^ J. Schreiner:
15.^ Einarsdottir, 1971
16.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
17.^ Titlestad, Torgrim (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
18.^ Ágríp kapittel 4.
19.^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
20.^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død \endash Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
General Notes: Wife - Tora Kåresdotter Mosterstong
Husband Emil Haarr
Born: 6. mar 1902 - Hana, Høyland, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 20. jul 1975 - , Sandnes, Rogaland, Norway
Buried: 26. jul 1975 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
Marriage: Cir 1925 - Egersund kyrkje, Eigersund, Rogaland, Norway
Wife Ingeborg Olaussen
Born: 9. jan 1903 - , Eigersund, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 26. dec 1967 - , Sandnes, Rogaland, Norway
Buried: 30. dec 1967 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
Children
1 F Torbjørg Elisabeth Haarr
Born: 15. feb 1926 - , Sandnes, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 31. aug 2009 - , Sandnes, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Morten Lea
Marr: 9. may 1949 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
Husband Erik Olson Haarr 16221
Born: 1690 - Næsheim, Nærbø, Rogaland, Norway 23571
Christened:
Died: 1761 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Buried:
Father: Ole Erikson Næsheim 20720
Mother: Berit Helgesdotter 2891
Marriage: Cir 1713 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Berit Nilsdotter 1070 - Cir 1725 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Eli Jakobsdotter 903 - Cir 1746 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Wife Kari Larsdotter 2894
Born: 1680 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Christened:
Died: Cir 1724 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Lars Hansson Obrestad
Mother: Anna Pedersdotter 9176
Other Spouse: Rasmus Jonson Haarr 4858 - Cir 1699 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 8066
Children
1 M Rasmus Erikson Haarr 12405
Born: 1718 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Christened:
Died: Bef 1761 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: This person had no known marriage and no known children
2 M Ole Erikson Bø 12405
Born: 1720 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 25401
Christened:
Died: 5. dec 1791 - Bø, Nærbø, Rogaland, Norway 25401
Buried:
Spouse: Berit Jonsdotter 25507
Marr: 1746 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 25401
Spouse: Berta Elisabet Gunnarsdotter 25560
Marr: 15. dec 1765 - Ogna kyrkje, Ogna, Rogaland, Norway 25401
Spouse: Johanna Jonsdotter 5888
Marr: Cir 1783 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 25401
3 F Kari Eriksdotter 12405
Born: 1724 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Christened:
Died: Bef 1743 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Buried:
General Notes: Husband - Erik Olson Haarr
Husband Erik Olson Haarr 16221
Born: 1690 - Næsheim, Nærbø, Rogaland, Norway 23571
Christened:
Died: 1761 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Buried:
Father: Ole Erikson Næsheim 20720
Mother: Berit Helgesdotter 2891
Marriage: Cir 1725 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Kari Larsdotter 2894 - Cir 1713 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Eli Jakobsdotter 903 - Cir 1746 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Wife Berit Nilsdotter 1070
Born: 1696 - Sør-Reime, Nærbø, Rogaland, Norway 11961
Christened:
Died: Cir 1745 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Nils Ommundson Sør-Reime 12406
Mother: Malena Salomonsdotter 1070
Children
1 M Nils Erikson Haarr 12405
Born: 1726 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Christened:
Died: - , Eigersund, Rogaland, Norway
Buried:
2 F Birthe Eriksdotter 12405
Born: 1732 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Christened:
Died: 1805 - , Stavanger, Rogaland, Norway 23861
Buried: 6. jun 1805 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 184
Spouse: Rasmus Olson
Marr: Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
3 M Omund Erikson Haarr 12405
Born: 1733 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Christened:
Died:
Buried:
4 M Svend Erikson Haarr 12405
Born: 1739 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Christened:
Died: 1808 - Skandsebierget, Stavanger, Rogaland, Norway
Buried: 7. jun 1808 - Fattigkyrkjegarden, Stavanger, Rogaland, Norway 184
Spouse: Anna Hansdotter
Marr: 5. jan 1768 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway
General Notes: Husband - Erik Olson Haarr
Husband Erik Olson Haarr 16221
Born: 1690 - Næsheim, Nærbø, Rogaland, Norway 23571
Christened:
Died: 1761 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Buried:
Father: Ole Erikson Næsheim 20720
Mother: Berit Helgesdotter 2891
Marriage: Cir 1746 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Kari Larsdotter 2894 - Cir 1713 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Berit Nilsdotter 1070 - Cir 1725 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 23861
Wife Eli Jakobsdotter 903
Born: 1725 - Voll, Varhaug, Rogaland, Norway 2898
Christened:
Died: 1805 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 9491
Buried:
Father: Jacob Gunnarson Voll 903
Mother: Maren Ingebretsdotter 4799
Other Spouse: Peder Knudson Haarr 10611 - 1762 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 9491
Children
1 M Erik Erikson 12405
Born: 1747 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
2 M Elias Erikson Øksnebø 12405
Born: 1749 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Christened:
Died: - Øksnebø, Eigersund, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Valborg Isaksdotter?
Marr: 1777 - Egersund kyrkje, Eigersund, Rogaland, Norway 23861
3 F Karne Berthe Eriksdotter 32463
Born: 1751 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 30910
Christened:
Died: 29. aug 1797 - Haugstad, Varhaug, Rogaland, Norway 30848,32464
Buried:
Spouse: Erich Gunnarson Rullen 26175
Marr: 25. may 1794 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 30848,32461
4 M Jakob Erikson Haarr 12405
Born: 1756 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 30910
Christened:
Died: 1760 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 30910
Buried:
5 F Marie Eriksdotter 32587
Born: 1758 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 30910
Christened:
Died: 7. jul 1845 - Skretting, Varhaug, Rogaland, Norway 1573
Buried: 3. aug 1845 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 1573
Spouse: Johannes Pederson Skretting 12779
Marr: 9. nov 1787 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 15107
General Notes: Husband - Erik Olson Haarr
Husband Leif Hildor Jacobsen
Born: 17. feb 1898 - Sølvberget, Stavanger, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 7. nov 1944 - , Odda, Hordaland, Norway
Buried:
Marriage: 29. dec 1925 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Wife Gudny Haarr
Born: 30. aug 1902 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 7. jul 1998 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Anders Haarr
Mother: Rachel Folkvord
Children
1 M Leif Reidar Haar Jacobsen
Born: 4. sep 1926 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 26. jan 1997 - , Odda, Hordaland, Norway
Buried: 29. jan 1997 - Berjaflot gravplass, Odda, Hordaland, Norway
Spouse: Torbjørg Espeland
Marr: Cir 1955 - Skåre kyrkje, Skåre, Rogaland, Norway
Husband Gunner Larsson Haarr 12335
Born: 1761 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 9491
Christened:
Died: 1783 - Forstaden, Stavanger, Rogaland, Norway
Buried: 13. aug 1783 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 664
Father: Lars Gunnarson Haarr 12335
Mother: Kirsti Rasmusdotter 5852
Marriage: 23. mar 1779 - Forstaden, Stavanger, Rogaland, Norway 1548
Wife Martha Toresdotter
Born: 1757 - Østervågs gate, Stavanger, Rogaland, Norway
Christened: 7. apr 1757 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 5624
Died: 1814 - Forstaden, Stavanger, Rogaland, Norway
Buried: 21. mar 1814 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 184
Father: Thord Larsson Husebø
Mother: Kirsten Samuelsdotter 5686
Other Spouse: Fridric Erikson Berge - 26. nov 1789 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 1261,17898
Children
1 M Thord Gunnarson
Born: 1780 - Forstaden, Stavanger, Rogaland, Norway
Christened: 19. jan 1780 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 5624
Died:
Buried:
General Notes: Husband - Gunner Larsson Haarr
Husband Hans Jonson Haarr 8898
Born: 1776 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 23016
Christened:
Died: 26. jan 1868 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 39967
Buried: 5. feb 1868 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 39967
Father: John Pederson Haarr 9643
Mother: Sørine Hansdotter 10132
Marriage: 24. jun 1815 - Ogna kyrkje, Ogna, Rogaland, Norway 8897,29854
Wife Karen Berthe Olsdotter 8899
AKA: Karen Birthe
Born: 1786 - Kvasheim, Ogna, Rogaland, Norway
Christened: 26. dec 1786 - Ogna kyrkje, Ogna, Rogaland, Norway 29848
Died: 24. aug 1856 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 29853
Buried: 31. aug 1856 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 29853
Father: Ole Johannesson Kvasheim 29849
Mother: Birthe Einarsdotter 29849
Children
1 F Berthe Serine Hansdotter 8896
AKA: Berte Serine, Birthe Serine, Serine
Born: 3. apr 1816 - Kvasheim, Ogna, Rogaland, Norway 38688
Christened: 11. apr 1816 - Ogna kyrkje, Ogna, Rogaland, Norway 38688
Died: 27. apr 1874 - ABC gaden, Stavanger, Rogaland, Norway 39540
Buried: 4. may 1874 - Lagård gravlund, Stavanger, Rogaland, Norway 39540
Spouse: Rasmus Pederson Stangeland 39536
Marr: 31. mar 1842 - Varhaug kyrkje, Hå, Rogaland, Norway 39539
2 M Hans Peter Haarr 8896
Born: 31. aug 1831 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway 8897
Christened:
Died: 31. mar 1900 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Marta Kirstina Andersdotter
Marr: 26. may 1862 - Egersund kyrkje, Eigersund, Rogaland, Norway 8897
General Notes: Husband - Hans Jonson Haarr