Husband Lars Jonson Haarde
Born: 16. sep 1841 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway 605
Christened: 3. oct 1841 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 605
Died: 18. jul 1916 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway 3641
Buried: 22. jul 1916 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 3641
Father: Johne Jensson Haarde d.y.
Mother: Brita Ommundsdotter
Marriage: 1863 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway
Events
• Censuses: 1875, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
• Censuses: 1900, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
• Censuses: 1910, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
Wife Brita Toresdotter d.e.
AKA: Britha, Brittha
Born: 21. jun 1844 - Stople, Sandeid, Rogaland, Norway 605
Christened: 23. jun 1844 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 605
Died: 25. oct 1918 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway 3641
Cause of Death: Slagtilfælde efter den spanske syke.
Buried: 2. nov 1918 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 3641
Father: Thor Jørgenson Stople
Mother: Anna Sjursdotter
Events
• Censuses: 1875, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
• Censuses: 1900, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
• Censuses: 1910, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
Children
1 F Anna Gurine Larsdotter
Born: 16. feb 1870 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway 2536
Christened: 3. apr 1870 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 2536
Died: 30. aug 1878 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway 2536
Buried: 5. sep 1878 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 2536
Husband Mons Haarde
Born:
Christened:
Died: 1663 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway 41490
Buried:
Marriage:
Wife
Born:
Christened:
Died:
Buried:
Children
1 F Ina Monsdotter 36318
Born: - Roa, Ølen, Hordaland, Norway
Christened:
Died: - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Anders Johanesson Håra
Marr: Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway
Husband Ole Olson Haarde
Born: 1727 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 1770 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried: 10. jul 1770 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 18
Father: Ole Osmundson Haarde 3327
Mother: Martha Olsdotter 10468
Marriage: 20. jun 1765 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 71
Events
• Confirmation: 1745, Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway.
• Censuses: 1758, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
• Funeral service: 26. aug 1770, Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway.
Wife Guri Sjursdotter 9210
AKA: Guro
Born: dec 1744 - Eio austre, Ølen, Hordaland, Norway 28829
Christened: 1. jan 1745 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 75
Died: 1789 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried: 10. may 1789 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 17
Father: Siur Ormson Eide 9210
Mother: Brita Mattisdotter 28675
Other Spouse: Jens Jonson Haarde - 30. jun 1771 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 18
Events
• Confirmation: 29. mar 1761, Fjelberg kyrkje, Fjelberg, Hordaland, Norway.
Marriage Events
• Engagement: 8. apr 1765, Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway.
Children
1 M Ole Olson Hellandstæe
Born: 1765 - Eio austre, Ølen, Hordaland, Norway
Christened: 15. mar 1765 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 71
Died: 5. dec 1824 - Helland, Sandeid, Rogaland, Norway 41401
Buried: 23. jan 1825 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 41401
Spouse: Magla Jakobsdotter
Marr: 24. feb 1792 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway
2 F Martha Olsdotter
AKA: Marite, Marthe
Born: 1767 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Christened: 22. oct 1767 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 18
Died: - Opsal, Vikedal, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Sakarias Hansson Opsal
Marr: 11. jul 1790 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway
3 M Siur Olson Homletveit
AKA: Sjur
Born: 1770 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Christened: 21. mar 1770 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 18
Died: 23. sep 1824 - Homletveit, Sandeid, Rogaland, Norway 41401
Buried: 23. jan 1825 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 41401
Spouse: Berthe Rasmusdotter
Marr: 27. jul 1801 - Fjelberg kyrkje, Fjelberg, Hordaland, Norway 649
Husband Ole Osmundson Haarde 3327
Born: 1700 - Stokka, Vats, Rogaland, Norway 14999
Christened:
Died: 1773 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried: 15. sep 1773 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 18
Father: Osmund Gudmundson Stokka 15000
Mother: Anna Børgesdotter 14989
Marriage: Cir 1723 - Skjold kyrkje, Skjold, Rogaland, Norway
Events
• Censuses: 1758, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
Wife Martha Olsdotter 10468
Born: 1697 - Eggja, Skjold, Rogaland, Norway 10469
Christened:
Died: 1765 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried: 22. aug 1765 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 18
Father: Ole Johannesson Egge 28382
Mother: Borgilla Johannesdotter 600
Events
• Censuses: 1758, Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway.
Children
1 F Anna Olsdotter
Born: 1724 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 1762 - Sønnanå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried: 18. aug 1762 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway
Spouse: Jens Jensson Åsebø
Marr: 20. apr 1749 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway
2 M Ole Olson Haarde
Born: 1727 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 1770 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried: 10. jul 1770 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway 18
Spouse: Guri Sjursdotter 9210
Marr: 20. jun 1765 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 71
3 M Sivard Olson Eide
Born: 1730 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway 28829
Christened:
Died: 1787 - Eio austre, Ølen, Hordaland, Norway 28829
Buried:
Spouse: Brita Mattisdotter 28675
Marr: 1761 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 28829
4 F Borghild Olsdotter
Born: 1735 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 1738 - Hårå, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried: 22. jun 1738 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway
Husband Halvor Amundson Haare
AKA: Halvard
Born: 1789 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 36082
Christened:
Died: 3. dec 1857 - Håra, Røldal, Hordaland, Norway 36082,43520
Buried: 10. may 1857 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 43520
Father: Omund Sjurson Haare 18059
Mother: Gjertrud Olsdotter 18062
Marriage: 8. dec 1820 - Suldal kyrkje, Suldal, Rogaland, Norway 23306,30377
Wife Brita Larsdotter 30375
AKA: Britha, Brithe
Born: 1794 - Ekkjehaugen, Røldal, Hordaland, Norway 22588
Christened:
Died: 15. jan 1860 - Håra, Røldal, Hordaland, Norway 30376
Buried: 8. jul 1860 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 30376
Father: Lars Knudson Ekkjehaugen 4973
Mother: Torbjør Knudsdotter 9381
Children
1 M Lars Halvorson Hegerland 6530
Born: 3. jan 1821 - Bøen, Røldal, Hordaland, Norway 23306,40815
Christened: 30. jan 1821 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 40815
Died: 26. sep 1888 - Hegerland, Røldal, Hordaland, Norway 23306,23790
Cause of Death: Mavesygdom.
Buried: 3. oct 1888 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 23790
Spouse: Kari Monsdotter 1043
Marr: 25. oct 1849 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 23791,23792
Death Notes: Wife - Brita Larsdotter
"Brita Larsd Haare Kaardenke 60" år.
Notes: Marriage
"Unk. Halvor Udmundson Horre gl 32 Aar" og "Pige Brithe Larsdat. Ekkehaug gl. 24 Aar" vart vigde i "Soledals kirke" 8. desember 1820. 30377
Husband Omund Sjurson Haare 18059
AKA: Amund, Ådmund
Born: 1745 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 1816 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Buried: 20. jul 1816 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528
Father: Siur Olson Haare 23307
Mother: Inger Ommundsdotter 10152
Marriage: Cir 1773 - Suldal kyrkje, Suldal, Rogaland, Norway 36082
Events
• Censuses: 1758, Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway.
• Censuses: 1801, Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway.
Wife Gjertrud Olsdotter 18062
AKA: Jertru
Born: 1752 - Gautun, Suldal, Rogaland, Norway 18266
Christened:
Died: 20. may 1835 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 6534,36082
Buried: 28. may 1835 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Father: Ole Gunnarson Gautun d.e. 6523
Mother: Ragnhild Torjusdotter 18005
Events
• Censuses: 1801, Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway.
Children
1 M Ole Amundson Oppistov 43521
Born: 1774 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 36082
Christened:
Died: 1779 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 36082
Buried:
2 F Ragnhild Amundsdotter 43522
Born: 1776 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 36082
Christened:
Died: 1779 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 36082
Buried:
3 M Halvor Amundson Haare
AKA: Halvard
Born: 1789 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 36082
Christened:
Died: 3. dec 1857 - Håra, Røldal, Hordaland, Norway 36082,43520
Buried: 10. may 1857 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 43520
Spouse: Brita Larsdotter 30375
Marr: 8. dec 1820 - Suldal kyrkje, Suldal, Rogaland, Norway 23306,30377
General Notes: Husband - Omund Sjurson Haare
Amund Sjurson vart gift med Gjertrud Olsdotter Gautun frå Suldal. Han fekk skøyte på 18 mark i Oppistov i 1785. Omund Horre vart jordfesta 20. juli 1816, 71 år gamal. 43523
Husband Siur Olson Haare 23307
AKA: Siul
Born: 1716 - Rabbe, Røldal, Hordaland, Norway 23308
Christened:
Died: 1798 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 23308
Buried: 23. sep 1798 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528
Father: Ole Helgeson Rabbe 23307
Mother: Torbjørg Olsdotter 23304
Marriage: Cir 1744 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Events
• Censuses: 1758, Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway.
Wife Inger Ommundsdotter 10152
AKA: Ingerid
Born: 1725 - Gryting, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 1805 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Buried: 29. jun 1805 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528
Father: Omund Brynjulfson Gryting 37111
Mother: Anna Halvorsdotter 798
Events
• Censuses: 1758, Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway.
• Censuses: 1801, Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway.
Children
1 M Omund Sjurson Haare 18059
AKA: Amund, Ådmund
Born: 1745 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 1816 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Buried: 20. jul 1816 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528
Spouse: Gjertrud Olsdotter 18062
Marr: Cir 1773 - Suldal kyrkje, Suldal, Rogaland, Norway 36082
2 M Ole Sjurson Grøve 18059
Born: 1747 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 1. nov 1824 - Grøve, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Buried: 8. nov 1824 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Spouse: Gjertrud Halvardsdotter 22587
Marr: Cir 1787 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 18060
3 F Anna Sjursdotter 18059
AKA: Ana
Born: 1751 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 26. jan 1828 - Nistov, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Buried: 2. feb 1828 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Spouse: Ole Gullikson Håra 10277
Marr: Cir 1773 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 23274
Spouse: Lars Njelson Nistov 703
Marr: 5. oct 1811 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528,22549
4 F Torbjørg Sjursdotter 18059
Born: 1753 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died:
Buried:
5 M Brynild Sjurson Eikesås 18059
AKA: Brønjel
Born: 1756 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 9. jul 1832 - Eikesås, Sauda, Rogaland, Norway 3862
Buried: 5. aug 1832 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 3862
Spouse: Ingeborg Johannesdotter d.y. 7124
Marr: Cir 1785 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 29605
6 M Sjur Sjurson Grøve 18059
AKA: Siur, Skiur
Born: 1760 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 31. mar 1824 - Grøve, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Buried: 8. apr 1824 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Spouse: Ingeborg Knudsdotter d.e. 18057
Marr: Cir 1785 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 18060
7 M Knud Sjurson Sørestad 18059
AKA: Knudt
Born: 1762 - Oppistov, Røldal, Hordaland, Norway 29604
Christened:
Died: 12. feb 1831 - Sørestad, Suldal, Rogaland, Norway 2809
Buried: 20. feb 1831 - Suldal kyrkje, Suldal, Rogaland, Norway 2809
Spouse: Anbjørg Knudsdotter 18261
Marr: 12. jul 1795 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528,17910,43524
General Notes: Husband - Siur Olson Haare
Sjur Olson Skøyte på Oppistov ½ laup smør (eller 36 merker) frå Odd Nilsson i 1745. Det er hans etterkomarar som sit med garden no. Etter skadeflaumen i 1763 vart skatten sett ned til det halve, 18 merker. Dei 18 merker smør som kyrkja åtte i Håra vart delt på 4 av bruka med 4 ½ merker på kvart.
Den 23. september 1798 "Kast jord p: 1 Siur Olson Haarre 82 ar gl:" og den 29. juni 1805 "Jordpaa kastet fol Q: Inger Aamunds Dat: Horra 80 aar". 29604
Husband Huje Hårekson
Born:
Christened:
Died: - Gyberg, Hægebostad, Vest-Agder, Norway
Buried:
Marriage: - Lyngdal kyrkje, Lyngdal, Vest-Agder, Norway
Wife Jonsdotter 1100
Born: Cir 1585 - Brådland, Vigmostad, Vest-Agder, Norway
Christened:
Died: - Gyberg, Hægebostad, Vest-Agder, Norway
Buried:
Father: Jon Sveinungson Augland 1101
Mother: Ranni Torkelsdotter 1102
Children
Husband Knudt Toreson Hårenes 6532
Born: 1751 - Selland, Røldal, Hordaland, Norway 10157
Christened:
Died: 1794 - Håranes, Røldal, Hordaland, Norway 10157
Buried: 28. jun 1794 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528
Father: Tore Ingvaldson Selland 17913
Mother: Siri Olsdotter 6754
Marriage: Cir 1781 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway
Events
• Censuses: 1758, Selland, Røldal, Hordaland, Norway.
Wife Inger Nilsdotter 7195
AKA: Ingerid
Born: 1761 - Midtun, Røldal, Hordaland, Norway
Christened:
Died: 1805 - Håranes, Røldal, Hordaland, Norway 8725
Buried: 29. jun 1805 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6528
Father: Nils Pederson Odland 7195
Mother: Kari Olsdotter 23307
Events
• Censuses: 1801, Håranes, Røldal, Hordaland, Norway.
Children
1 F Torbjør Knudsdotter
Born: 1786 - Håranes, Røldal, Hordaland, Norway
Christened:
Died: 22. jun 1830 - Håranes, Røldal, Hordaland, Norway 39314
Buried: 26. jun 1830 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 39314
Spouse: Knut Nilsson Odland
Marr: 20. jul 1817 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 39397
2 F Kari Knudsdotter 18262
Born: 1793 - Håranes, Røldal, Hordaland, Norway 43525
Christened: 22. jun 1793 - Suldal kyrkje, Suldal, Rogaland, Norway 6528
Died: 13. feb 1857 - Juvet, Røldal, Hordaland, Norway 9696
Buried: 22. feb 1857 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 9696
Spouse: Ole Ormson Juvet d.y. 10154
Marr: 29. jun 1817 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6534,10287
Husband Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Born: Cir 0850 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: 0932 - Haugesund, Haugesund, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Kong Halvdan Gudrødson Svarte
Mother: Dronning Ragnhild Haraldsdotter
Marriage: Cir 0870 - , Ringerike, Buskerud, Norway
Other Spouse: Svanhild Øysteinsdotter - Cir 0885 - , , Østfold, Norway
Other Spouse: Gyda Eriksdotter - Cir 0890 - , , Hordaland, Norway
Other Spouse: Ragnhild Eriksdotter - Cir 0895 - , , Jylland, Denmark
Other Spouse: Snefris Svåsesdotter - Cir 0898 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Other Spouse: Åsa Håkonsdotter - Cir 0918 - Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Other Partner: Tora Kåresdotter Mosterstong - (Unmarried)
Wife Åshild Ringsdotter
Born: Cir 0845 - , Ringerike, Buskerud, Norway
Christened:
Died: - , Gaular, Sogn og Fjordane, Norway
Buried:
Children
1 F Ingebjørg Haraldsdotter
Born: 0865 - , Gaular, Sogn og Fjordane, Norway
Christened:
Died: 0920 - , , Finnmark, Norway
Buried:
Spouse: Halvdan Jarl
Marr: Cir 0895 - , Gaular, Sogn og Fjordane, Norway
General Notes: Husband - Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999\endash 2005
Harald 1 Hårfagre
Norsk konge.
Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter).
Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895\endash 954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre "den gode" (ca. 920\endash ca. 960).
Som landets første "enekonge" har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at "rikssamlingen" var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger.
Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer.
Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, "Luva", er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som "den lurvete", og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med "seiershue" (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði.
Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre.
Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for "Halvdans sønn". Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056\endash 1133), sier at "den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen". Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på "det krigerske Ringerike", hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: "Sogningenes konge" (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge).
Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland.
Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken.
Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster.
Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: "Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen." Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans \endash Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = "tjukken"; Haklang = "han med lang hake") og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne "aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk". Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig.
Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han "bor på Utstein", og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet.
Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om "sammenerobringen" av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et "redskap" for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige "nordveien", slik at det nordnorske kystaristokratiet \endash høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder \endash kunne få brakt varene sine trygt sørover.
Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute \endash "sjøkongen går i land" var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok "odelen" fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap.
Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde.
Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte "åtte brødre" når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder.
Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets "tusenårige beståen", etter en landsomfattende innsamling \endash som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten.
Kilder og litteratur
- HKr.
- Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972
- H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
- A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.)
- H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955
- A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983
- Ólafia Einarsdóttir: "Dateringen af Harald hårfagers død", i HT, bd. 47, 1968, s. 15\endash 34
- A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976
- P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800\endash 1130, 1977
- C. Krag: "Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen", i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170\endash 195
- d.s.: Vikingtid og rikssamling 800\endash 1130, bd. 2 i ANH, 1995
------------------------------------
Harald Hårfagre
Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) (født ca. 850 og død ca. 931-932) regnes som den første kongen over en større del av Norge. Han var konge over Sogn fra om lag 860 og regnes ofte som konge over Vestlandet og Trøndelag fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger og ikke som fakta.
Familie og opphav
Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte.
Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra <øst i Viken>[1] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[2] Trolig kan en ikke være rimelig sikre på mer enn navnet Halvdan Svarte. Tilknytningen til Ynglingeætten og geografiske plasseringer kan være konstruert ut fra politiske motiver flere hundre år etter at han levde.
Med hensyn til hvem som var mora, er kildene ikke samstemte.[3] De som oftest anføres som hans mor, er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget fordi kong Håkon Håkonson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
Ektefeller og etterkommere
Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[5] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste. Fagrskinna regnet Håkon den gode til å være blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.[6]
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).
Bosted
Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.
Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[7]
Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.
Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: <østmenns herre som holder til på Utstein>.[8]
Ifølge Heimskringla[9] og Egils saga[10] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.
Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert
Tilnavn
Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefoster. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamannasaga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt
Tilnavnet
Tilnavnet
Ifølge et opphavssagn for
Konge på Vestlandet
Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør <øst i Viken> (Østfold?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils saga på Are Frode.[13] På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[14] I dag er det den helt dominerende oppfatningen, men uten at det er helt konsensus.
Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[15] har han så erobret Hordaland og Rogaland.
For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[16] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.
Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord, tidfestet til omlag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet.[17] Noen mener at han i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han var etterpå ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stadt.
Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan hatt kontrollene over deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken, Vestfold og kanskje større deler av Østlandet, var under den danske kongens styre.
Han var kjent for å styre med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres
Siste leveår og død
Da Harald var omlag 80 år gammel lot han sønnen Eirik Blodøks bli overkonge, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døde da sottedød (av sykdom).
Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[18] som:
Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.
I Heimskringla[19] fortelles det:
Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.
Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.
Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[20]
Noter
1.^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
2.^ Ólafía Einarsdóttir:
3.^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
4.^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
5.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
6.^ Krag, Claus (1989):
7.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
8.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
9.^ Heimskringla,
10.^ Egils saga, 1970, side 74.
11.^ Knut Helle i Collegium Mediviale, 2011.
12.^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på ti år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet
13.^ Einarsdottir, 1971
14.^ J. Schreiner:
15.^ Einarsdottir, 1971
16.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
17.^ Titlestad, Torgrim (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
18.^ Ágríp kapittel 4.
19.^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
20.^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død \endash Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.