Husband Endre Endreson Fjeldheim
Born: 1777 - Veastad, Vikebygd, Hordaland, Norway
Christened: 21. dec 1777 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway 71
Died: 10. feb 1831 - Fjellheim, Skjold, Rogaland, Norway 1518
Buried: 27. feb 1831 - Skjold kyrkje, Skjold, Rogaland, Norway 1518
Father: Endre Jensson Veastad
Mother: Brithe Johannesdotter 3449
Marriage: 1804 - Skjold kyrkje, Skjold, Rogaland, Norway 32689,32690
Wife Olina Eriksdotter 32604
Born: 1782 - Kringeland, Skjold, Rogaland, Norway 26651
Christened:
Died: 12. feb 1863 - Fjellheim, Skjold, Rogaland, Norway 9216
Buried: 20. feb 1863 - Skjold kyrkje, Skjold, Rogaland, Norway 9216
Father: Erich Knudson Kringeland 26650
Mother: Britta Olsdotter 26652
Children
Husband Viking Torgilsson Nordbø
Born:
Christened:
Died: After 1379 - Nordbø, Rennesøy, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Torgils Trondson Skeie
Mother:
Marriage: - Hausken kyrkje, Rennesøy, Rogaland, Norway
Wife Olov Eriksdotter
Born:
Christened:
Died: - Nordbø, Rennesøy, Rogaland, Norway
Buried:
Events
• Residence: 1379, Nordbø, Rennesøy, Rogaland, Norway.
Children
1 F Vikingsdotter
Born: - Nordbø, Rennesøy, Rogaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
Spouse: Finn Torgerson
Marr: Hausken kyrkje, Rennesøy, Rogaland, Norway
General Notes: Husband - Viking Torgilsson Nordbø
Viking Torgilsson er nemnt første gong i Stavanger 1368 (brev D.N. IV nr. 473). Neste gong vert han nenmt i 1379. Han var kunngjeringsmann i Stavanger i 1368.
Sjå:
Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte 1967 side 155
Husband Ole Svendson Vagle 708
Born: 1764 - Vagle, Høyland, Rogaland, Norway 709
Christened:
Died: Bef 1812 - Nye Kirkegaards-strædet, Stavanger, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Svend Larsson Vagle 15279
Mother: Elisabeth Berntsdotter 708
Marriage: 25. may 1784 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 709
Events
• Censuses: 1801, Nye Kirkegaards-strædet, Stavanger, Rogaland, Norway.
Wife Rachel Eriksdotter
Born: 1757 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Christened: 30. jan 1757 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 4823
Died: 1812 - Nye Kirkegaards-strædet, Stavanger, Rogaland, Norway
Buried: 28. apr 1812 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 184
Father: Erik Sørenson
Mother: Kirsten Helgesdotter
Events
• Censuses: 1801, Nye Kirkegaards-strædet, Stavanger, Rogaland, Norway.
Children
1 M Svend Olson Vagle
AKA: Sven
Born: 1789 - Nye Kirkegaards-strædet, Stavanger, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 31. may 1868 - Nytorvet, Stavanger, Rogaland, Norway 162
Buried: 6. jun 1868 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 162
2 M Ole Olson Vagle
Born: 1792 - Nye Kirkegaards-strædet, Stavanger, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Kleven, Stavanger, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Karen Elisabet Torkelsdotter 22909
Marr: 18. apr 1840 - Time kyrkje, Time, Rogaland, Norway 22914
3 F Elisabeth Olsdotter
AKA: Lisbeth Vagle
Born: 1795 - Nye Kirkegaards-strædet, Stavanger, Rogaland, Norway
Christened: 23. aug 1795 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 5633
Died:
Buried:
Husband Hans Jonson Haugen 26442
Born: 1730 - Gjerde, Etne, Hordaland, Norway 26441
Christened: 16. jul 1730 - Gjerde Kyrkje, Etne, Hordaland, Norway
Died: 1803 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Buried:
Father: Jon Erikson Enge
Mother: Anna Hansdotter
Marriage: 20. nov 1757 - Stødle kyrkje, Etne, Hordaland, Norway 1610,28739
Other Spouse: Marita Nilsdotter 536 - 1793 - Fjelberg kyrkje, Fjelberg, Hordaland, Norway 28739
Other Spouse: Helga Johannesdotter 31577 - Cir 1796 - Gjerde Kyrkje, Etne, Hordaland, Norway
Events
• Censuses: 1801, Haugen, Etne, Hordaland, Norway.
Wife Ragna Eriksdotter 28740
Born: 1730 - Rygg, Etne, Hordaland, Norway 32691
Christened: 3. dec 1730 - Grindheim kyrkje, Etne, Hordaland, Norway 943
Died: 1793 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Buried:
Father: Erich Larsson Rygg 435
Mother:
Children
1 F Marta Hansdotter 28738
Born: 1758 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Christened:
Died: 1758 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Buried:
2 F Marta Hansdotter
Born: 1759 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 27669
Christened:
Died: 1831 - Stongaland, Ølen, Hordaland, Norway 27669
Buried:
Spouse: Torbjørn Jonson Stangeland 16069
Marr: 26. feb 1785 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 649,27669
3 M Erik Hansson
Born: 1762 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway
Christened: 14. feb 1762 - Gjerde Kyrkje, Etne, Hordaland, Norway
Died:
Buried:
4 F Karen Hansdotter 28738
Born: 1768 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Christened: 6. mar 1768 - Gjerde Kyrkje, Etne, Hordaland, Norway
Died: - Eio austre, Ølen, Hordaland, Norway
Buried:
Spouse: Ingebret Olson Eide 11723
Marr: 17. jul 1796 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 649,25315
5 M Hans Hansson Gjerde 28738
Born: 1771 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Christened:
Died: 1844 - Gjerde, Etne, Hordaland, Norway 28739
Buried:
6 M Jon Hansson Haugen 28738
Born: 1775 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Christened:
Died: 1782 - Haugen, Etne, Hordaland, Norway 28739
Buried:
Husband Trond Toreson Serigstad
Born: 1635 1745
Christened:
Died: Cir 1695 - Serigstad, Time, Rogaland, Norway
Buried:
Marriage: Cir 1660 - Time kyrkje, Time, Rogaland, Norway
Events
• Probate: 1. aug 1695, Serigstad, Time, Rogaland, Norway.
Wife Ragnhild Eriksdotter
Born: Cir 1635
Christened:
Died: Cir 1675 - Serigstad, Time, Rogaland, Norway
Buried:
Events
• Probate: 31. mar 1675, Serigstad, Time, Rogaland, Norway.
Children
1 M Erich Trondson 1746
Born: 1660 - Serigstad, Time, Rogaland, Norway 1745
Christened:
Died:
Buried:
2 M Ole Trondson Serigstad 11853
Born: 1661 - Serigstad, Time, Rogaland, Norway 11854
Christened:
Died: 1729 - Serigstad, Time, Rogaland, Norway
Buried: 24. apr 1729 - Time kyrkje, Time, Rogaland, Norway 9522
Spouse: Anna Asbjørnsdotter
Marr: Cir 1694 - Time kyrkje, Time, Rogaland, Norway 9522
Spouse: Anna Ivarsdotter 11855
Marr: 1696 - Time kyrkje, Time, Rogaland, Norway 9522
3 F Malli Trondsdotter 1746
Born: Cir 1665 - Serigstad, Time, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Serigstad, Time, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Ole Ivarson Serigstad 11855
Marr: Cir 1694 - Time kyrkje, Time, Rogaland, Norway 1745
General Notes: Husband - Trond Toreson Serigstad
Tron Torson brukte 9 spann i Serikstad i 1665. Han var gift med Ragnhild Eriksdotter og dei hadde to søner og ei dotter. Sonen Erik var utanlands ved skiftet etter Tron i 1695. 1745
Husband Knut Olson Fossaa 268
AKA: Knud
Born: 27. feb 1818 - Østerhus, Erfjord, Rogaland, Norway 1239
Christened: 8. mar 1818 - Jelsa kyrkje, Jelsa, Rogaland, Norway 1239
Died: 9. dec 1903 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 477
Buried: 16. dec 1903 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 477
Father: Ole Knudson Østerhus 32692
Mother: Anna Jonsdotter d.y.
Marriage: 16. jun 1859 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 3139,32693
Events
• Censuses: 1900, Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway.
Wife Ragnhild Eriksdotter
AKA: Ragnilla
Born: 19. jul 1828 - Herheim, Sauda, Rogaland, Norway 3862
Christened: 28. sep 1828 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 3862
Died: 29. jan 1913 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 477
Buried: 5. feb 1913 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 477
Events
• Censuses: 1900, Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway.
Children
1 M Ola K. Fosså 17957
AKA: Ole
Born: 10. mar 1860 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 3139
Christened: 22. apr 1860 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 3139
Died: 4. jun 1932 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway
Buried: 11. jun 1932 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway
Spouse: Berta Johanna Josefsdotter 9633
Marr: 14. jun 1888 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 416,32693
2 M Ole Knudson Fosaaen
Born: 1. oct 1861 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Christened: 20. nov 1861 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Died: - Ossian, Winneshiek, Iowa, USA
Buried:
Spouse: Cecilie
Marr: Cir 1905 - , , , USA
3 M Ole Knudson Fossaa 17957
Born: 1. oct 1861 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Christened: 20. nov 1861 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Died: - , , , USA
Buried:
4 M Erik Knutson Fossaa 17957
Born: 19. may 1864 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Christened: 14. jun 1864 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Died: Bef 1900 - , , North Dakota, USA
Buried:
5 M Andreas Knudson Fosaaen
Born: 9. oct 1866 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Christened: 4. nov 1866 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Died: 4. jan 1964 - Ossian, Winneshiek, Iowa, USA
Buried: 7. jan 1964 - Ossian, Winneshiek, Iowa, USA
Spouse: Martha Serina Saboe
Marr: 5. apr 1899 - Ossian, Winneshiek, Iowa, USA
6 F Marta Knudsdotter 17957
AKA: Marte, Martha
Born: 21. jul 1869 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Christened: 8. aug 1869 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Died: 18. oct 1928 - Rørtveit, Erfjord, Rogaland, Norway 9534
Buried: 26. oct 1928 - Erfjord kyrkje, Erfjord, Rogaland, Norway 9534
Spouse: Hadle Josefson Rørtveit 9633
Marr: 3. aug 1892 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 416,32694
7 M Knud Knudson Fosaaen
Born: 3. mar 1872 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Christened: 6. apr 1872 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Died: 5. feb 1952 - Cando, Towner, North Dakota, USA
Buried:
Spouse: Anne Brodal
Marr: 12. mar 1907 - Cando, Towner, North Dakota, USA
8 M Knud Knudson Fossaa 17957
Born: 3. mar 1872 - Fosså, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Christened: 6. apr 1872 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 267
Died: - , , , USA
Buried:
General Notes: Husband - Knut Olson Fossaa
Han drev i en menneskealder som religiøs leder og forkynner på Jøsneset, sammen med Endre O. Aasland. Bedehuset på Jøsneset gitt av sønner i Amerika bærer navnet 'Knut og Ragnhild Fossaaens Minde'.
Kjøpte nedre Fosså av premierløytnant Georg Nicolay Tausan i 1855 sammen med sin bror Jone. Denne ble delt og Knut tok den øvre parten. Bruket var på 6 mål åker og dyrka eng og 30 mål natureng. Stor interesse for frukttrær og hagedyrking. Solgte godt i Stavanger.
Knut var sammen med Endre O. Åsland lekmannsleder på Jøsneset. Tre sønner i Amerika, Ola, Knut og Andreas gav bedehuset som ble kalt Knut og Ragnhild Fossåens minde.
Ei soge om Gamle-Knut Østerhus etter Olav Østerhus: Ein vårkveld i snøløysinga kom Gamle-Knut og sonen Litle-Knut inn over Natlandsvatnet på isen. Det var seine kvelden i elleve-tolv ti da. Folk kring gardane var lagde, ikkje eit ljos å se. Komne inn mot Jorunnsneset for dei med eitt i lausevatnet begge to. Dei drog på ein kjelke. Det er eit bratt brot utføre land og djupt vatn. Dei for ned igjennom, så det berre suste kring øyro. Best det var, skaut dei opp att og kom i same holet som dei gjekk ned. Dei tok seg i iskanten og heldt seg fast, huja og ropa. Mikkel Vikane kom med tau og kasta til dei, og fekk dei opp. "Eg var med sans og samling heile tida og tenkte på koss det ville verta for ho mor", sa Litle- Knut etterpå. (Magnus Våge: Erfjord Bygdebok, Dreyer Stavanger 1959)
Husband Pål Kjetilson Gallåk
Born: 1614 - , Sigdal, Buskerud, Norway 32695
Christened:
Died: 1685 - Gallåk, Uvdal, Buskerud, Norway 32695
Buried:
Marriage: Cir 1656 - Vatnås kyrkje, Sigdal, Buskerud, Norway 32695
Wife Ragnhild Eriksdotter
Born:
Christened:
Died: 1685 - Gallåk, Uvdal, Buskerud, Norway 32695
Buried:
Children
1 M Holge Pålson Presterud 27026
Born: 1658 - Gallåk, Uvdal, Buskerud, Norway 27027
Christened:
Died: 1742 - Presterud, Uvdal, Buskerud, Norway
Buried: 30. mar 1742 - Uvdal kyrkje, Uvdal, Buskerud, Norway 27027
Spouse: Ragnhild Knudsdotter
Marr: Cir 1690 - Uvdal kyrkje, Uvdal, Buskerud, Norway 27027
Spouse: Guri Danielsdotter
Marr: 1703 - Uvdal kyrkje, Uvdal, Buskerud, Norway 27027
Spouse: Margit Jonsdotter 27028
Marr: 22. oct 1713 - Hol kyrkje, Hol (Hallingdal), Buskerud, Norway 22452
General Notes: Husband - Pål Kjetilson Gallåk
Den nye brukaren på Gallåk heitte Pål Kittilson Bergetangen og kom frå Sigdal. Om ætta til Pål og kona hans står å lesa i gards- og ættesoga for Sigdal og Eggedal s.629 og s.635. Den 10. mars 1659 fekk Pål Kittilson kontrakt på leige av Gallåk. Originaldokumentet har stempel som viser at avtala er fornya i 1662, 1665, 1667, 1671 og 1674.
I 1661 registrerte ein kongeleg oppnemnd kommisjon, landkommisjonen kalla, alt jordegods i landet. Det er såleis ei sikker oppgåve frå dette året. Om Gallåk står under "Frøse Lande oprøddet oc nesten forarmede Pladser: Poul paaboer, schylder ½ hud. Ko. Maj. sielf eyende med bøxel. Til fields vden Herlighed. Ko. Ma. Bøxel." Ko. Ma. eller Ko. Maj. tyder Kongeleg Majestet.
Dette er inga opplyftande omtale av ein gard, men forklaringa er denne: På tinget på Haranger 17. september 1661 sto Pål fram og fortalde at ei skred med jord, stein og anna hadde gått over garden. Godt som all dyrkingsjorda var vekk, og det var uvisst om garden var i stand til å produsere meir. Pål sa frå at han såg seg ikkje syn med å betale gjeld, skatt eller jordleige. Pål bad om og fekk lagretten til å stadfeste at han snakka sant.
Retten vurderte skadane slik at meir enn halve garden var skadd, og det var uvisst når garden kunne koma i vanleg drift att. Pål vart friteken for skattar og avgifter inntil vidare, men skylda på garden, 6 kjørlag, fann retten til så lenge skulle bli ståande.
Grannane viste stor medkjensle med familien som hadde vorte ramma så hardt, og hjelp vart lova slik at dei ikkje skulle knekke saman under vanskane.
Under leiglendingsskatt har futen denne kommentaren for Gallåk i åra 1661-64: "Frøstlende Pladtzer med forarmede Folch."
Skattemanntalet til futen og presten frå 1664-1665 har lite nytt å ta med, bortsett frå alderen på Pål. Oppgåvene varierer frå 48 til 51 år.
Den fyrste offisielle matrikkelen frå 1668 der dei gamle skyldmåla er rekna om, ser slik ut: "Galagger. Schyld ½ hud. Taxeret for 4 lspd. Thiende och leding 5 1/3 s. Ingen Schouff. Ko. Ma. eyer ½ hud med Bøxell, er mesten Dell aff fieldschreed udgaaen." Schouff = skog.
I Amtsrekneskapen for Akershus er namnet til "Pouel" Gallåk å finne under Landskyld for åra 1668-1672.
I åra 1674-1677 står Rendtemester Müller som eigar, men med denne kommentaren: "Er med bergskrj Udgaaet." Det kan tyde på at eigaren ikkje fekk nokon jordleige, og såleis heller ikkje betalte nokon skatt.
Situasjonen må ha blitt noko betre etter kvart. I 1677 betalte Pål Gallåk skatt til rossteneste.
Mange år gjekk i hardt slit med ny von og nytt håp for å byggje opp att den øydelagde garden. Men så er ulykka ute på nytt. Like ille om ikkje verre, om ein skal døme etter det som er referert i tingboka. Nesten heile garden var dekt av jord og stein, men som ved eit Guds mirakel stod husa att. Lagretten med sorenskrivar, fut og lensmann var samla på garden 24. september 1677. Dei kom til at garden var fullstendig øydelagd, faren for nye skred som kunne ta husa med, var stor. Lagretten rådde folk frå å bu på garden. Skylda vart no sett ned til 3 skinn. Enno i dag kan ein sjå tydelege spor etter det som hende. Like ovanfor tunet ligg store mengder kampestein. Ikkje rart om mange såg det som farleg å bu på ein slik stad.
For året 1679 finst eit godt oversyn over kva bøndene betalte av ulike skattar. Men for Gallåk er det ingen slik skattesetel. Der står: "Berettes af Lensmanden og Laugrettet at vere Taxeret for 3 skind til forne at vere frj for skatt undtag leding og Landskyld der pleyer at udgifves."
Pål Kittilson var gift med Ragnhild Eriksdotter og dei hadde barna:
1) Kittil Pålson, f. 1657 - jf. 03.03.1721 g.m. enka Aslaug Torgeirsdotter ca. 1690.
2) Holge Pålson
3) Eli Pålsdotter.
4) Jøran Pålsdotter/son.
5) Dorite Pålsdotter.
6) Margrete Pålsdotter.
7) Gunhild Pålsdotter.
I futen si skatteliste over brukarar står Pål som drivar av garden til og med 1682. Pål døydde i 1685. 32696
Husband Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Born: Cir 0850 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: 0932 - Haugesund, Haugesund, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Kong Halvdan Gudrødson Svarte
Mother: Dronning Ragnhild Haraldsdotter
Marriage: Cir 0895 - , , Jylland, Denmark
Other Spouse: Åshild Ringsdotter - Cir 0870 - , Ringerike, Buskerud, Norway
Other Spouse: Svanhild Øysteinsdotter - Cir 0885 - , , Østfold, Norway
Other Spouse: Gyda Eriksdotter - Cir 0890 - , , Hordaland, Norway
Other Spouse: Snefris Svåsesdotter - Cir 0898 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Other Spouse: Åsa Håkonsdotter - Cir 0918 - Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Other Partner: Tora Kåresdotter Mosterstong - (Unmarried)
Wife Ragnhild Eriksdotter
Born: Cir 0870 - , , Jylland, Denmark
Christened:
Died: 0897 - , Gaular, Sogn og Fjordane, Norway
Buried:
Children
1 M Kong Erik I. Haraldson Blodøks
Born: Cir 0895 - , Gaular, Sogn og Fjordane, Norway
Christened:
Died: Cir 0954 - , , Northumberland, England
Buried:
Spouse: Dronning Gunnhild Gormsdotter
Marr: Cir 0930 - , , , Denmark
General Notes: Husband - Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999\endash 2005 Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur Eiríksdóttir) (ca. 870 - 897) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild Events
• Probate: 1619, Velde, Vats, Rogaland, Norway.
Events
• Residence: 1624, Velde, Vats, Rogaland, Norway.
Roald Torgilsson er død før 1617 og det var skifte 1619. Då Velde var odelsgard, er det rimeleg at Roald ætta frå dei førre eigarane, eller han er gift til garden. I 1591 var han med å forsegla fullmakta for utsendingane til kongehyllinga i Oslo. Han er lagrettemann 1597 og nemnd i "Aktstykker til Norges Stendermøters historie". Events
• Censuses: 1701, Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway.
Jakob Levardson var sagmeister slik som faren og budde på Engja. I Matrikkelen frå 1723 er det nemnt at husmannen Jakob Engja "saar ½ tr. afl. 1 ½ tr. føder 1 Nøed 3 Sm(aler)".
Harald 1 Hårfagre
Norsk konge.
Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter).
Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895\endash 954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre "den gode" (ca. 920\endash ca. 960).
Som landets første "enekonge" har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at "rikssamlingen" var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger.
Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer.
Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, "Luva", er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som "den lurvete", og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med "seiershue" (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði.
Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre.
Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for "Halvdans sønn". Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056\endash 1133), sier at "den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen". Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på "det krigerske Ringerike", hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: "Sogningenes konge" (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge).
Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland.
Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken.
Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster.
Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: "Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen." Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans \endash Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = "tjukken"; Haklang = "han med lang hake") og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne "aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk". Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig.
Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han "bor på Utstein", og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet.
Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om "sammenerobringen" av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et "redskap" for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige "nordveien", slik at det nordnorske kystaristokratiet \endash høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder \endash kunne få brakt varene sine trygt sørover.
Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute \endash "sjøkongen går i land" var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok "odelen" fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap.
Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde.
Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte "åtte brødre" når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder.
Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets "tusenårige beståen", etter en landsomfattende innsamling \endash som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten.
Kilder og litteratur
- HKr.
- Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972
- H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
- A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.)
- H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955
- A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983
- Ólafia Einarsdóttir: "Dateringen af Harald hårfagers død", i HT, bd. 47, 1968, s. 15\endash 34
- A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976
- P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800\endash 1130, 1977
- C. Krag: "Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen", i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170\endash 195
- d.s.: Vikingtid og rikssamling 800\endash 1130, bd. 2 i ANH, 1995
------------------------------------
Harald Hårfagre
Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) (født ca. 850 og død ca. 931-932) regnes som den første kongen over en større del av Norge. Han var konge over Sogn fra om lag 860 og regnes ofte som konge over Vestlandet og Trøndelag fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger og ikke som fakta.
Familie og opphav
Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte.
Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra <øst i Viken>[1] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[2] Trolig kan en ikke være rimelig sikre på mer enn navnet Halvdan Svarte. Tilknytningen til Ynglingeætten og geografiske plasseringer kan være konstruert ut fra politiske motiver flere hundre år etter at han levde.
Med hensyn til hvem som var mora, er kildene ikke samstemte.[3] De som oftest anføres som hans mor, er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget fordi kong Håkon Håkonson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
Ektefeller og etterkommere
Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[5] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste. Fagrskinna regnet Håkon den gode til å være blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.[6]
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).
Bosted
Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.
Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[7]
Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.
Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: <østmenns herre som holder til på Utstein>.[8]
Ifølge Heimskringla[9] og Egils saga[10] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.
Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert
Tilnavn
Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefoster. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamannasaga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt
Tilnavnet
Tilnavnet
Ifølge et opphavssagn for
Konge på Vestlandet
Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør <øst i Viken> (Østfold?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils saga på Are Frode.[13] På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[14] I dag er det den helt dominerende oppfatningen, men uten at det er helt konsensus.
Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[15] har han så erobret Hordaland og Rogaland.
For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[16] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.
Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord, tidfestet til omlag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet.[17] Noen mener at han i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han var etterpå ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stadt.
Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan hatt kontrollene over deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken, Vestfold og kanskje større deler av Østlandet, var under den danske kongens styre.
Han var kjent for å styre med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres
Siste leveår og død
Da Harald var omlag 80 år gammel lot han sønnen Eirik Blodøks bli overkonge, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døde da sottedød (av sykdom).
Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[18] som:
Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.
I Heimskringla[19] fortelles det:
Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.
Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.
Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[20]
Noter
1.^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
2.^ Ólafía Einarsdóttir:
3.^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
4.^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
5.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
6.^ Krag, Claus (1989):
7.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
8.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
9.^ Heimskringla,
10.^ Egils saga, 1970, side 74.
11.^ Knut Helle i Collegium Mediviale, 2011.
12.^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på ti år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet
13.^ Einarsdottir, 1971
14.^ J. Schreiner:
15.^ Einarsdottir, 1971
16.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
17.^ Titlestad, Torgrim (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
18.^ Ágríp kapittel 4.
19.^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
20.^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død \endash Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
General Notes: Wife - Ragnhild Eriksdotter
Det sies at Harald Hårfagre ga slipp på ni av konene sine da han fikk Ragnhild.
Hun var datter av Eirik 2. (
Hun levde bare tre år etter at Eirik ble født, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane
(Fra Wikipedia, den frie encyklopedi )
Husband Roald Torgilsson Velde
Born: Cir 1540
Christened:
Died: Cir 1616 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Buried:
Marriage: Cir 1570 - Vats kyrkje, Vats, Rogaland, Norway 32697
Wife Ragnhild Eriksdotter
Born: Cir 1550
Christened:
Died: - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Buried:
Children
1 M Erik Roaldson Velde d.e. 566
Born: Cir 1570 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Christened:
Died: Cir 1650 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Buried:
2 M Torgils Roaldson Velde 566
Born: Cir 1573 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Buried:
3 M Størker Roaldson Midthelgevold 566
Born: Cir 1575 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Midt-Helgevoll, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried:
4 M Knud Roaldson Viland 566
Born: Cir 1580 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Christened:
Died: Cir 1628 - Viland nedre, Ølen, Hordaland, Norway 234
Buried:
Spouse: Guro Jakobsdotter 565
Marr: Cir 1619 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 234
5 M Erik Roaldson Øvrabø d.y. 566
Born: Cir 1585 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Christened:
Died: After 1645 - Øvrabø, Vikebygd, Hordaland, Norway
Buried:
Spouse: Ingeleiv Øvrabø
Marr: Cir 1614 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway
6 F Gyri Roaldsdotter 566
Born: Cir 1590 - Velde, Vats, Rogaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
General Notes: Husband - Roald Torgilsson Velde
I ei rettssak er det sagt at han budde ei tid på Alvseike. Det var uro og ståhei på skiftesamlinga i 1619. "Der kunde icke giffues roelighed eller lyud till udj Stuen at forhøre, formedilst Erik Veldes raaben och vtilbørlighe ahnstillingh jmod oss saa vell som och med hug och slagh jmod hanns broder Knud Vieland, huor offuer vij maatte rømme hussit ..."
Det tyder ikkje på så godt samhald mellom arvingane, men me får ikkje vite kva som er årsaka. Roald bruka truleg heile Velde åleine. Etter hans tid vert garden delt i to bruk, seinare oppgåver tyder på at det eine var noko større enn det andre. Den første tida skifter brukarane på kvar gard ein del. Og det er ikkje alltid klårt i kjeldene kva slag bruk den einskilde budde på. Enka Ragnhild Eiriksdotter åtte Velde saman med sonen Eirik Roaldson d.e. i 1624.
Det er nemnt seks barn etter Ragnhild og Roald i skiftet i 1619. 32698
Husband Jacob Levardson Søndenå 7969
Born: 1650 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 32699
Christened:
Died: Cir 1735 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 32700
Buried:
Father: Leffuer Søndenå
Mother:
Marriage: Cir 1668 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 1615
Other Spouse: Brita Gautesdotter - Cir 1714 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 1615
Wife Ragnhild Eriksdotter
Born: Cir 1650
Christened:
Died: Cir 1713 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway
Buried:
Children
1 M Niels Jakobson Søndenå 1611
Born: 1668 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 4409
Christened:
Died: - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Larsdotter 3814
Marr: Cir 1696 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 4409
2 M Levard Jakobson Austarheim 1611
Born: 1671 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 7014
Christened:
Died: After 1717 - Austarheim, Sauda, Rogaland, Norway
Buried:
3 M Johannes Jakobson Åbø 1611
Born: 1675 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 32701
Christened:
Died: 1761 - Åbø, Sauda, Rogaland, Norway 32701
Buried:
Spouse: Brita Olsdotter 3183
Marr: Cir 1710 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 32701
Spouse: Ingeborg Klausdotter 23632
Marr: 1737 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 32701
4 M Elias Jakobson Nesheim 1611
Born: 1677 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 9419
Christened:
Died: 1759 - Nesheim, Sjernarøy, Rogaland, Norway
Buried: 17. apr 1759 - Sjernarøy kyrkje, Sjernarøy, Rogaland, Norway 755
5 F Lisbet Jakobsdotter 1611
Born: Cir 1685 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 1736 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 32702
Buried:
Spouse: Ole Klengson Søndenå d.y. 4046
Marr: Cir 1718 - Sauda kyrkje, Sauda, Rogaland, Norway 32700
6 M Erich Jakobson 1611
Born: 1690 - Søndenå, Sauda, Rogaland, Norway 1615
Christened:
Died:
Buried:
General Notes: Husband - Jacob Levardson Søndenå
Jakob var gift første gong med Ragnhild Eriksdotter, ho var tremenning med neste kone til mannen, Brita Gautesdotter. Med Ragnhild hadde han truleg seks barn.
Hausten 1735 var han død. Då vart enka saman med arvingane etter han, stemna av Nicolai Berven i Stavanger for 2 riksdalar 1 mark 3 skilling som Jakob skulda han. Arvingane sa då "at der var slet intet noget efter deres salig fader uden allene det som de udtog for ligprædichen - testamentet som var til 1 rd". Så var der eit hus - "udj slet tilstand" - 1 kvige, 2 tønner havrekorn, 1 børse og 1 bakstehelle. Det var det heile. 32700