Njærheim

Startside Opp Kolstø Hamra Nåden Torgersen Kaltveit Helgeland Ramsfjell Moen Njærheim Hagen

”Krossen på kyrregarden”.

 Av Anne-Cath. Grimstad  - Henta frå vedlegg til Jærbladet: ”SOMMARAVIS 2005 – FREDAG 17 JUNI 2005”

På Njærheim gamle kirkegård i Hå står et primitivt til­hugget steinkors.

Tradisjonen sier at korset har stått urørt der i uminnelige tider. Korset står godt forankret i jorda. Det er 150 cm høyt og står med flatsidene mot øst og vest, ca. 10 meter sør for stedet der gamle Njærheim kirke sto inntil 1834. Ingen vet hvem som har reist det, men man kan tenke seg at det har blitt reist av den ledende slekta på Njærheim i forbindelse med at man vigslet det gamle norrøne hovet til den nye tro. I alle fall er det ikke tvil om at man her har det eldste minnet om kristne tra­disjoner i Hå kommune.

 

Interesset nabo

- I kirkelig sammenheng kalles korset for Kristkrossen på Njær­heim. I lokalmiljøet har det alltid hett «Krossen på kyrregarden», si­er Tobias Skretting. Han er en av de nærmeste naboene til den gamle kirkegården, og har alltid interessert seg for det historiske og kulturelle aspektet rundt det gamle steinkorset.

 

Fra England

Ifølge tidligere biskop og kirkehis­toriker Fridtjof Birkeli er korset utformet som steinkorsene rundt Irskesjøen og på østsiden av de britiske øyer, og at den som laget det, enten har sett de britiske kor­sene, eller laget Njærheimkorset etter en modell. Det finnes flere slike kors i det gamle riket til Er­ling Skjalgsson mellom Sogn og Jæren. Det underbygger teorien om at sørvestlandet var kristnet før Olav den helliges tid, og at kristendommen på sørvestlandet opprinnelig kom fra de britske øy­er.

 

Symboliserer trosskiftet

 

Gammel skolelærdom sier at kristen­dommen ble innført i Norge i 1030, ved Olav den helliges død i slaget på Stiklestad. Men da hadde det faktisk lenge vært misjonsvirksomhet i lan­det.

 

I dag regner man med at kyststrøkene på sørvestlandet og østover ble kristnet allere­de rundt år 950, på Håkon den godes tid.

 

Kirker på gamle hov

Til kristen gudsdyrking hørte også kirke­hus og gravsted. Kirkehistorikerne mener at den første kristne misjon fortrinnsvis oppsøkte de stedene der den gamle religio­nen var sterk, og nettopp der søkte å reise kristne merker og hus.

Det kan se ut som man med vilje laget minst mulig konflikt med det gamle ved å ta i bruk eldre hellige steder til slikt. Når man vigslet de gamle hedenske kult- og gravstedene til den nye troen, fikk man og­så mer kontroll med at ingen fortsatte å tjene de gamle gudene.

 

Njords heim

Njærheim var i førkristen tid trolig et sted der gammel norrøn religion har spilt en betydelig rolle. Navnet Njærheim er sammensatt av gudenavnet Njordr og heimr. Ikke langt unna ligger Nærland, som også er en sammensetning med Njordr.

Alt tyder på at man her har hatt en kon­sentrasjon av dyrkingen av den guddom som rådet for vindens gang og lykke på sjø­en. Stedene ligger da også nær havet.

Korset kan med andre ord ha hatt til hensikt å signalisere at fra nå av skal ikke lenger Njordr dyrkes her, men Krist.

 

Kirkested i 500 år

Det var tre kirker i Hå prestegjeld i middel­alderen. Bø-kirka var hovedkirke, mens kir­kene på Njærheim og Varhaug var anneks­kirker fram til 1668. Da ble Njærheimkirka hovedkirke i prestegjeldet. Samtidig flyttet presten fra prestegården på Bø til Hå. Kirka på Njærheim eksisterte før 1303, men det finnes lite opplysninger om den før på 1600-tallet. I 1623 malte for eksempel Peter Reimers prekestolen.

Femte søndag etter påske i 1834 ble den siste gudstjenesten holdt i Njærheimkirka.

 

Nærbønavnets opprinnelse

I 1820-årene var alle kirkene i Hå i dårlig forfatning. Varhaugkirka ble revet og gjen­oppbygd i 1828. Menighetene på Njærheim og Bø vedtok å slå de to soknene sammen, og ny kirke ble bygd på Skjærpe i 1834. Der­med oppstod navnet Nærbø, som en sammendragning av Njærheim og Bø, et navn som ble gitt til både kirka og det nye kirkesoknet.

 

Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt:                                                                                   Sist endra: 29.08.2013


Salme 41 vers 14: Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen.