Hageblåbær

Av Lars Ketil Flesland, Etne, Ølen og Vindafjord forsøksring.

Hageblåbær er ein ny kultur. Foredling av sortar for salsproduksjon starta i USA i 1909. Her i landet fekk vi dei fyrste seriøse plantingane så seint som i 1989. Hageblåbær kan vi plante i midtre og indre kyststrøk nord til Møre og Romsdal.

Kva er hageblåbær

Hageblåbær er kryssingar mellom fleire nordamerikanske Vaccinium-artar. Dei to viktigaste er Vaccinium corymbosum (Highbush) og Vaccinium angustifolium (Lowbush). Buskane vert 1,2–2,0 meter høge, alt etter sort og kultur. Plantene brukar 6–9 år på å nå full produksjon. I USA er avlingane i middel cirka 750 kg per dekar, men kan i gode felt koma opp i over 3000 kg per dekar. Her i landet håpar vi på avlingar på cirka 700 kg per dekar.

Som hjå eple kjem blomstrane på eitt-års gamle smågreiner. Blomstringa startar vanlegvis i mai, og bæra modnar frå sist i juli. Bæra heng i klase og modnar eitt for eitt. I forhold til ville blåbær er hageblåbær svært store. Vanleg bærvekt er 1,5–4,0 gram. Bæra er fargelause inni, noko som gjer at dei ikkje fargar av på tenner og klede. Smaken minner om vanlege blåbær, men er kanskje noko søtare.

Stadval

Hageblåbær bør berre plantast på dei klimatisk beste stadane i midtre og indre fjordbygder. Felta må skjermast mot vind og sjørøyk. Hjå oss har særleg austavind og nordavind i mai vist seg farleg. Feltet bør ikkje liggje på stadar der kaldlufta samlar seg. Beste staden er svakt bakkehall mot sør-sørvest.

Jord

Som andre lyngplantar likar hageblåbær sur og lett jord. pH bør liggje mellom 4,0 og 5,3. Rotnettet er grunt og manglar rothår. Dette gjer at jorda må vera laus og ha jamn tilgang til næring og vatn. Den beste jorda er ei laus skogsjord med mykje organisk materiale.

Kultur

Hageblåbær vert planta på drill. Vi tilrår å dekka drillen med fiberplast av mypex-typen. Dette vil redusere problemet med ugras, auke temperaturen i jorda og gjera jordstrukturen betre. Vi kan også dekka drillen med bork eller flis, men dette fører til lågare temperatur og større problem med ugras. Vi tilrår å installera dryppvatningsanlegg. Planteavstand er 1,5–2,0 m, og radavstand 2,5–3,5 m.

Plantevern

Det er få plantevernproblem i hageblåbær. Ugras er største problemet. Jorddekke er det beste middelet. Vi finn selektive middel mot grasugras og kan bruka svimiddel mot frøugras. Ingen insekt har til no skapt alvorlege problem. Lokalt har rotsnutebiller og bladlus gjort ein del skade. Greinkreft kan skade borken på unge greiner.

Sortar

Det finst eit utal sortar å velja mellom. For produksjonsfelt bør det vera minst to sortar for å sikra krysspollinering.

• Earliblue: tidleg, hardfør og produktiv, med store lyseblå bær.
• Duke: tidleg sort med kraftige buskar og relativt mild smak.
• Patriot: middels tidleg, kraftig og produktiv, men bær kan bli blå før dei er heilt modne.
• Bluecrop: sein, svært produktiv og viktig sort på verdsbasis.
• Toro: sein og god sort i kombinasjon med Bluecrop.
• Hardiblue: sein, hardfør og nyttig i privathagar.

Gjødsling

Hageblåbær krev jamn tilgang på næring. Etter ei moderat grunngjødsling er det oftast berre naudsynt å gjødsle med nitrogen dei første åra. Næringskravet er relativt lågt, men jamnt tilført.

For å få best resultat bør gjødsling og vatning planleggast i samråd med lokale råd og prøveresultat.