Bringebær

Bringebær

Sortementet innan yrkesdyrking av bringebær har vore i sterk omlegging sidan 2001-sesongen. Dei nye sortane har tatt over i fleire felt.

Sortar

  • Veten: tradisjonell industri-sort med god kvalitet på syltetøy, men høgt syreinnhald og større risiko for vinterskade.
  • Glen Ample: skotsk sort som har overtatt som den mest utplanta dei siste åra. Store bær, høg avling og god motstand mot overvintringsskade.
  • Stiora: norsk sort med store, faste bær og høg totalavling. Eigna til industri og konsum.
  • Hitra: lik Stiora, men litt mindre froststerk og med noko mindre avling.
  • Tambar: spesialsort for konsum med faste og søte, men små bær.
  • Varnes: gul sort med små, faste bær og særleg til konsum.

Illustrasjoner

Bringebær dyrkingsrettleiing

Bringebærproduksjonen i Noreg går i hovudsak til fabrikk som råstoff for syltetøyproduksjon. Etterspurnaden etter konsumbringebær er auka, og nye sortar har gjort produksjonen meir interessant for fleire dyrkarar.

Produksjonen er økonomisk interessant, men arbeidet må utførast nøyaktig og til rett tid for å halde avlingsnivået høgt.

Produksjon og økonomi

Anleggskostnadane ved å etablere bringebær er betydelige, og dei største postane er plantekostnad, vatningsanlegg, mypex og oppstøttingsutstyr. Variable kostnader er i hovudsak gjødsel, plantevernmiddel og emballasje.

Dekningsbidraget skal dekke eiget arbeid og faste kostnader. Plukkarbetalinga er ofte akkordlønt og vert sett etter sesongens avling og marknadspris.

Lokalisering av feltet

Bringebæra bør plantast på den best drenerte og best arrangerte jorda på garden. God plassering av feltet er avgjerande for avlingsnivået i omløpet. Kuldegroper, elvatrekk, vind og snøforhold kan gjera mykje skade.

Vinter- og vårfrost, brekkasje på stenglar og dårleg drenering gjer at feltet bør leggjast på veldrenerte og luftige lokasjonar.

Førebuing til planting

Start plantinga i ugrasfri åkerjord. Haustbrakking av arealet tek knekken på mykje av vegetasjonen. Ved eng eller åker med fleirårige ugrasartar bør bekjempinga startast tidleg, gjerne to år før planting.

Ugraset kan kontrollerast med hormonpreparat, fenoksysyrer eller glyfosat i gode tidsrom før planting.

Gjødsling og kalking

Bringebærrøtene går vidt utover, men ligg grunt i jorda. Til dette trengst jamn tilførsel av næring. Jordprøve bør takast ut om hausten året før planting, og pH i bringebærfelt bør ligge mellom 5,7 og 6,3.

For høg eller for låg pH kan gi problem med opptak av næring. Ved nyplanting kan husdyrgjødsel brukast i moderate mengder, men jorda må ikkje bli for klei og miste dreneringsevna.