DAGENS JUBILANT
Signe Helgeland gleder seg til hun blir god nok i helsa til å
bake igjen.
I mellomtiden er hun på webkamera med oldebarna.
ERLEND SKARSAUNE - tekst og foto
Hun kunne tenkt seg en vekkelse. At en vekkelse skulle fart over vårt land. Signe Helgeland sitter i stolen på Frøyland, 80 år fredag, og tenker på gamle gode Hans Nielsen Hauge. - En slik vekkelse har vi behov for. Det er en vanskelig verden, med mye som vil rive oss bort fra Gud. Hvis Han ikke vekker oss opp, går det til hedenskapen, sier Helgeland. Hun virker som ei forsiktig dame, på ingen måte påtrengende. Men nå virker det som om hun mener alvor. - Det verste er at folk forlater den gode gamle troen på evangeliet. Da går det til hedenskapen igjen, eller enda verre; siden man skulle visst bedre. Har vi vært for lite i bønn, jeg vet ikke. Men nå leser jeg i avisen om oppvåkning blant de unge. Hvis de våkner, kan det snu.
Innebygd
Hun vokste opp i en kom-mune tiden har slukt. Het-land kommune ble
sugd opp av Stavanger, og Helgeland fikk skolegangen ødelagt av krigen. - Da
krigen kom, ble det lite. Tyskerne tok skolen og plasserte oss rundt omkring
andre steder. Men det ble ikke så god undervisning, så jeg følte meg ikke utlært
da skolen var ferdig. Derfor tok hun ett år på Tryggheim for å få «litt mer vett
inn i skallen». - Det ble ikke noe mer skolegang etter det, for så kom Selmer.
Jeg så ham - eller han så meg. Så ble det å passe hus og hjem og etter hvert
seks barn. Etter ni år i Sauda, fikk mannen jobb på Kverneland-fabrikken. Siden
1962 har de bodd på Frøyland. - Nå kalles det jo Frøyland og Kvernaland om
hverandre, men vi bor altså på Frøyland. Jeg synes det er finere. Da vi bygde
hus her, var det ikke så mangeandre. Nå blir vi innebygd av noen firkantede
klosser. Hun ler litt lett. - De kunne bygd litt fint. Men det er det ikke jeg
som bestemmer.
Betyr alt
Rundt midten av 60-tallet begynte Signe Helgeland og mannen med
lagsarbeid. Han hadde et guttelag i kjelleren, mens hun hadde et jentelag oppe.
Lagene holder på ennå, med andre ledere. Men det var en tilfeldighet at de ble
startet. - Det var en kvinneforening jeg skulle gå på. Så var det ei nabokone
som ville gå, men som ikke kunne fordi barna hennes var hjemme. Da sa jeg at jeg
kunne passe på hennes barn, så kunne hun gå. Noen dager senere sto det tre
jenter i byslaget. De ga beskjed om at de også ville være med i forenin-gen. -
Så ble det lagsarbeid ut av det. Vi holdt på i ti år, sier Helgeland. Lagene var
og er tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Den organisasjonen er viktig for
Helgeland. - Jeg er sambandsmen-neske og har vært det hele livet. Kristentroen
er det livet mitt bygger på, den er alt. Da har jeg en plass hvor jeg kan legge
av meg alt det som trykker og tynger.
Bakesavn
Isjiasen sitter i, men hun håper den slipper snart. Da skal
Helgeland ta seg en tur ned i kjelleren og til kjøkkenet der. - Jeg vil bake,
det er det jeg savner mest. - Mannen din sier du bruker tid på nettet også? -
Nja, jeg skriver litt og spiller litt. Og så er jeg på webkamera. Det er ikke så
lenge siden jeg så og snakket med oldebarn i Oslo over nettet.
Sting
Hun har mange sting på samvittigheten. Helgeland regner med å ha sydd
over 300 bunadsskjorter og rundt 50 bunader og drakter. - Skjorter er det
vanskelige, så det er blitt mest av det. Jeg regner med at det er rundt 20.000
sting på ei skjorte. Helgeland leverte sin siste bunad og skjorte i høst.
Foreløpig. - Synet sviktet, men nå venter jeg på nye og sterkere briller. Det
var nettopp ei som spurte om jeg kunne sy ei skjorte, så vi får se. Jeg har en
hardangerduk som venter også. Før trengte hun ei uke. Nå regner Helgeland med at
hun trenger én måned. - Jeg har sydd alt i Rogaland uten Bjerkreim. De andre
seks har jeg sydd. På 17. mai ser jeg mange bunader og bunadsskjorter jeg har
vært borte i .
Sist endra: 11.05.2022
Joh 17:3 Og dette er det evige livet, at
dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.
Sidene er laga av Geir-Arne Helgeland, og ligg som eit minne om han.
Fødd: 17.01.1959
Død: 13.08.2023