Husband Torbjørn Olson Skimling
Born:
Christened:
Died: Cir 1660 - Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway 23558
Buried:
Marriage: Cir 1645 - Jelsa kyrkje, Jelsa, Rogaland, Norway 23558
Wife Marta Ånensdotter 22789
AKA: Marita
Born: Cir 1620 - Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Ånon Steinson Skimling
Mother: Skimling
Other Spouse: Aanen Nilsson Skimling - Cir 1663 - Jelsa kyrkje, Jelsa, Rogaland, Norway 23558
Events
• Residence: 1662, Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway.
Children
1 M Ånon Torbjørnson 22789
AKA: Aannon
Born: Cir 1648 - Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
General Notes: Husband - Torbjørn Olson Skimling
Torbjørn Olson fekk førstebygsel på 2½ pund smør i Skimling i 1646, "som Ånon for ham opplod." Han betalte 12 riksdalar i 1.bygsel. Utan tvil er Torbjørn gift med dotter til Ånon Steinson. Einaste son deira heitte òg Ånon Torbjørnson. Torbjørn Skimling er kalla forarma leiglending i 1660 og kan ikkje betala skatten det året. Truleg døydde han i den tida. I lensrekneskapen 1660-61 betalte enka på Skimling tredje års bygsel av garden. I tingboka 1662 er nemnd enka Marita Skimling som då truleg var Marita Ånonsdotter. 23558
Husband Aanen Nilsson Skimling
Born: 1634 23558
Christened:
Died: Cir 1695 - Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway 23558
Buried:
Marriage: Cir 1663 - Jelsa kyrkje, Jelsa, Rogaland, Norway 23558
Other Spouse: Ragnhild Gautesdotter 34052 - Cir 1670 - Jelsa kyrkje, Jelsa, Rogaland, Norway 23558
Events
• Censuses: 1664, Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway.
Wife Marta Ånensdotter 22789
AKA: Marita
Born: Cir 1620 - Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Ånon Steinson Skimling
Mother: Skimling
Other Spouse: Torbjørn Olson Skimling - Cir 1645 - Jelsa kyrkje, Jelsa, Rogaland, Norway 23558
Events
• Residence: 1662, Skimleim, Jelsa, Rogaland, Norway.
Children
Had no children
General Notes: Husband - Aanen Nilsson Skimling
Ånon Nilsson vart gift med enka Marita Ånonsdotter Skimling og fekk bygsla halve garden. Han bur der i 1666 og har då stesonen Ånon Torbjørnson heime, 15 år gamal (han er nemnt 16 år i 1664). Ikring 1670 må Marita Ånonsdotter vera død og Ånon Nilsson oppattgift med Ragnhild Gautesdotter, kanskje ei dotter av Gaute Fjetland. Ånon Nilsson Skimling døydde ikring 1695. Ragnhild bur som enka på Jelsaneset i 1706 og har søner fødd på Skimling:
1) Nils Ånonson fødd ikring 1675
2) Gaute Ånonson fødd ikring 1687. 23558
Husband Børre Emil Skipenes 20392
AKA: Børre
Born: 7. oct 1897 - Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway 21673
Christened: 24. oct 1897 - Utstein klosterkyrkje, Mosterøy, Rogaland, Norway 21673
Died: 16. nov 1992 - Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway 39042
Buried:
Father: Kornelius K. Kloster 20394
Mother: Ingeborg Marie Halvorsdotter
Marriage: 11. dec 1920 - Utstein klosterkyrkje, Mosterøy, Rogaland, Norway 21446,39042
Events
• Censuses: Nygaard, 1900, Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway.
• Censuses: Fjeldø, 1910, Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway.
Wife Sanna Teodora Sørheim 39046
AKA: Sanna Theodora
Born: 23. sep 1899 - Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway 24427
Christened: 15. oct 1899 - Utstein klosterkyrkje, Mosterøy, Rogaland, Norway 24427
Died: 10. sep 1980 - Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway 39042
Buried:
Children
General Notes: Husband - Børre Emil Skipenes
Kloster 53.2
General Notes: Wife - Sanna Teodora Sørheim
Foreldra var Knud Knudsen Sørheim (Kloster 5.1) og første kona Berta Tomasdotter (Varaberg 8.1.2).
Husband Ingvald Marselius Skipenes 20392
AKA: Ingvald
Born: 29. apr 1896 - Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway 21673
Christened: 31. may 1896 - Utstein klosterkyrkje, Mosterøy, Rogaland, Norway 21673
Died: 24. aug 1957 - Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway 39045
Buried:
Father: Kornelius K. Kloster 20394
Mother: Ingeborg Marie Halvorsdotter
Marriage: 20. mar 1920 - Hausken kyrkje, Rennesøy, Rogaland, Norway 39045
Other Spouse: Elisabeth Jordbrekk - Cir 1917 - Suldal kyrkje, Suldal, Rogaland, Norway 39045
Events
• Censuses: Nygaard, 1900, Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway.
Wife Maria Nesse Søyland
Born: 27. oct 1894 - Haugo nedre, Torvastad, Rogaland, Norway 20338
Christened: 18. nov 1894 - Avaldsnes kyrkje, Avaldsnes, Rogaland, Norway 20338
Died: 27. jun 1971 - Utstein Kloster, Mosterøy, Rogaland, Norway 39045
Buried:
Father: Sven Hansson Nesse
Mother: Marte Marie Kristoffersdotter 46429
Children
General Notes: Wife - Maria Nesse Søyland
Foreldra var Sven Hansen Næsse (frå Nese i Gjesdal) og Martha Maria Kristoffersdotter (frå Åsland i Time). Sjølv er ho kalla Maria Nesse Søyland ved vigsla.
Husband Ole Sigurdson Skivdalen
Born: 1690 - Skivdalen, Hovin, Telemark, Norway
Christened:
Died: 1741 - Skivdalen, Hovin, Telemark, Norway
Buried:
Father: Sigur Øysteinson Skivdalen
Mother: Asloug Olsdotter
Marriage: 5. jun 1718 - Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway 200
Other Spouse: Birgit Kjetilsdotter - 17. mar 1726 - Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway 200
Events
• Censuses: 1730, Øverbakke, Hovin, Telemark, Norway.
• Probate: 28. jun 1741, Skivdalen, Hovin, Telemark, Norway.
Wife Margit Ølversdotter
Born: 1694 - Tveten, Hovin, Telemark, Norway
Christened:
Died: 1725 - Øverbakke, Hovin, Telemark, Norway
Buried: 6. may 1725 - Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway 200
Events
• Probate: 20. aug 1725, Øverbakke, Hovin, Telemark, Norway.
Marriage Events
• Engagement: 6. jan 1718, Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway.
Children
1 M Østen Olson Skivdalen
Born: 1722 - Øverbakke, Hovin, Telemark, Norway
Christened: 31. oct 1722 - Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway 200
Died: 7. sep 1791 - Skivdalen, Hovin, Telemark, Norway
Buried:
Spouse: Astri Halvorsdotter
Marr: Cir 1756 - Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway
2 M Olve Olson Skivdalen
Born: 1725 - Øverbakke, Hovin, Telemark, Norway
Christened: 15. apr 1725 - Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway 200
Died: 1725 - Skivdalen, Hovin, Telemark, Norway
Buried: 6. may 1725 - Hovin kyrkje, Hovin, Telemark, Norway 200
General Notes: Husband - Ole Sigurdson Skivdalen
Nedre Telemark sorenskriveri Skifteprotokoll 8 (Hba 0008) 26.02.1720 - 20.10.1727 side 395b - 396b:
Det var skiftesamling den 20. august 1725 på "øfre Bache udj Haaven" etter Margit Ulfversdatter" mellom enkemannen Ole Sigurson og dei to barna Østen Olson "angefhr 3 aar gamel" og Ulfve Olson " som 5 ugers Tiid efter Moderen ved Død afgich" og arveparten hans fall på faren. "Paa børnernes vegner var nærsøværende bestefaderen dend Dannemand Ulfve Ulfvesen Tvetten, men som formynder bliffver faderen self i følge loven..".
I "Gaarde mandtal over Tinds præstegield for anno 1730" finn ein:
"Øfuerbacke Ole Sigursøn 40 aar ej tient Bruger 1½ tynde udreder Soldat for 1½ tynde er gift med Birgit Kittilsdaatter 26 aar Har 2 sønner Østen Olsøn 5 aar Ole Olsøn 4 aar Margit Olsdaatter 2 aar føder 5 Kyer Kalf 5 Souger en Hæst Saaer 1½ tynde Høster 9 tynder Ingen skoug Har Quernestøe En Stuel - iche videre".
Nedre Telemark sorenskriveri Skifteprotokoll 12 (Hba 0012) 21.02.1740 - 23.12.1745 side 107b - 109a: Det vart halde skiftesamling den 28. juni 1741 på "Schibdalen udj Hovindbøigd" etter "afgangen Ole Siversen" mellom enka Bergit Kittelsdotter og barna til Ole:
Med Bergit Kittelsdotter hadde han:
1) Ole Olson 15 år
2) Halvor Olson 5 år
3) Margit Olsdotter 2 år
Med første kona "Margit Alfsdatter" (ho er kalla Olversdotter då dei vart trulova og vigde) hadde han sonen Østen Olson på 19 år.
Laugverge for enka var Herbiørn (Kittelson) Giøresdal (som må vere bror til Bergit). Kurator for sonen Østen Olson var "farbroderen Helje Siversen Schibdalen", for Ole Olson var "farbroren Halvor Olsen Øfverbache som formynder" (som er skrivefeil og skal vere Halvor Sigurson), og formyndar for Halvor Olson var Ellef (Kittelson) Ulverud (som må vere bror til Bergit). Enka var sjølv formyndar for dottera Margith under tilsyn av Herbiørn Giøresdal.
Etter skiftebrev av 12. mars 1739 var det 2 2/11 skinn med bygsel i Schibdalen og i øvre Bache var det 5/11 qvarter med bygsel over 5/11 qvarter 3/11 skinn, og i Giøsdahl var det 1/11 qvarter med bygsel. Ellef Kittelson, Herbiørn Kittelson og Jon Kittelson hadde gjeld til buet. Etter skiftebrev av 11. oktober 1728 hadde sonen Østen Olson 15 riksdalar arv tilgode i buet. Nettoformua var på 115 riksdalar 3 ort 7 skilling.
Husband Sigurd Toreson
AKA: Sigurd Hund
Born: Cir 0975 - , Bjarkøy, Troms, Norway
Christened:
Died: - Trondenes prestegård, Trondenes, Troms, Norway
Buried:
Father: Herse Tore Sigurdson fra Bjarkøy
Mother:
Marriage: Cir 1001 - Sola, Sola, Rogaland, Norway
Wife Sigrid Skjalgsdotter
Born: Cir 0980 - Sola, Sola, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Trondenes prestegård, Trondenes, Troms, Norway
Buried:
Father: Skjalg Torolvson
Mother:
Children
1 M Asbjørn Sigurdson Selsbane
Born: Cir 1002 - Trondenes prestegård, Trondenes, Troms, Norway
Christened:
Died: Cir 1025 - , , Troms, Norway
Buried:
2 F Ranveig Sigurdsdotter
AKA: Ranveg
Born: Cir 1025 - Trondenes prestegård, Trondenes, Troms, Norway
Christened:
Died: - , Bjarkøy, Troms, Norway
Buried:
Spouse: Jon Arneson Bjarkøy 19895
Marr: Cir 1060 - Trondenes prestegård, Trondenes, Troms, Norway
General Notes: Husband - Sigurd Toreson
Sigurd Toresson
(Fra Wikipedia, den frie encyklopedi)
Sigurd Toresson
Far: Tore fra Bjarkøy
Barn: Asbjørn Selsbane
Sigurd Toresson var født ca. 990 og var bosatt på Trondenes. Sigurd var gift med Sigrid Skjalgsdatter, søster til Erling Skjalgsson. Sammen hadde de en sønn ved navn Asbjørn, siden også kalt Asbjørn Selsbane. Sigurd døde da sønnen Asbjørn var atten år.
Sigurd Toresson var bror av Tore Hund og Sigrid Toresdatter.
---------------------------------------------------------------------------------------
Sjå også: Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte 1968 side 14
Husband Herse Erling Skjalgson
Born: Cir 0975 - Sola, Sola, Rogaland, Norway
Christened:
Died: 21. dec 1028 - , Bokn, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Skjalg Torolvson
Mother:
Marriage: Cir 0996 - Obrestad, Nærbø, Rogaland, Norway
Wife Astrid Trygvesdotter
Born: Cir 0961 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: - Sola, Sola, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Kong Trygve Olavson
Mother: Astrid Eriksdotter
Children
1 F Ragnhild Erlingsdotter
Born: Cir 0996 - Sola, Sola, Rogaland, Norway
Christened:
Died: - Giske, Giske, Møre og Romsdal, Norway
Buried:
Spouse: Torberg Arneson Giske
Marr: Cir 1012 - , Sola, Rogaland, Norway
2 F Geirtrud Erlingsdotter
Born: Cir 0998 - Sola, Sola, Rogaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
Spouse: Arne Arneson
Marr: Cir 1020 - Sola, Sola, Rogaland, Norway
General Notes: Husband - Herse Erling Skjalgson
Erling Skjalgsson Astrid, dronning bestemoren Skjeggerud gard nr. 167 i Lier. Events
• Censuses: 1758, Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway.
• Probate: 2. jun 1796, Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway.
Events
• Censuses: 1758, Skåland, Lund, Rogaland, Norway.
Gunlaug var festa til Didrik Evertson Rannestad, men han døydde like før bryllaupet og ho sat att med ei dotter, Helene Didriksdotter fødd i 1754.
(DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999\endash 2005)
Erling Skjalgsson var en av de mektigste menn i Norge i tiårene rundt år 1000. Han var besvogret med Olav Tryggvason, og var lenge skeptisk til jarlene som overtok styret i landet etter kongens død. Til Olav Haraldsson hadde han først et relativt godt forhold etter det vi kan se, men brøt senere med ham og ble drept av en av kongens menn.
ERLING SKJALGSSON
DØD 21. desember 1027, et sjøslag ved Bokn, Rogaland
LEVETID - KOMMENTAR
Fødselsår og fødested er ukjent
VIRKE
Høvding på Sørvestlandet
FAMILIE
Foreldre: Faren kalles i sagaen Torolv Skjalg; moren er ukjent.
Gift etter 995 med Astrid Tryggvesdatter, datter av småkongen Tryggve Olavsson (død før 968) og Astrid Eiriksdatter (se NBL1, bd. 1).
Svoger til kong Olav 1 Tryggvason (968\endash 1000);
morbror til Asbjørn Sigurdsson Selsbane (ca. 1000\endash ca. 1025);
mormors far til kong Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050\endash 1093).
Ifølge den norsk-islandske sagatradisjonen tilhørte Erling Skjalgsson en av de fremste ættene på Vestlandet, med Horda-Kåre som stamfar (han skal ha vært Erlings oldefar). Men ellers har vi få opplysninger om Erlings forfedre. Også om Erlings far, Torolv Skjalg, finnes det bare rent sagnaktige beretninger.
Allerede i 990-årene var Erling, som bodde på gården Sola på Nord-Jæren, en av de mektigste mennene i det norske kystaristokratiet. Slektskapsforbindelsene hans kan illustrere dette forholdet. Han var gift med Astrid, søster av Olav Tryggvason (ekteskapet er bekreftet i en samtidig skaldestrofe), mens hans egen søster Sigrid ble gift med den mektige Sigurd Toresson på Trondenes, som var bror av Tore Hund på Bjarkøy.
I skaldekvad kalles Erling både "herse" og "lendmann", med andre ord blir hans navn forbundet med både den gamle høvdingtittelen fra tidligere vikingtid og den nye, som hører 1000-tallet til. Sagaene er enige om å fremheve Erlings helt uvanlige maktstilling, og gir klart inntrykk av at han var den fremste i landet etter kongene, og ladejarlenes likemann. "Rygekongen" er navnet sagaene setter på ham. I skaldekvad kalles han "hordenes vokter" (vorðr Horða), og det må bety at hans makt ikke bare omfattet Rogaland, men også strakte seg lenger nord på Vestlandet, antakelig til Sogn.
Erling fulgte svogeren Olav Tryggvason til Svolder i år 1000, og vendte tilbake til Norge etter slaget. Skalden Tord Kolbeinsson (som diktet om Eirik jarl) sier at Erling, som en av de få blant hersene, ikke støttet jarlestyret som oppstod etter kongens død. I slutten av denne perioden (frem til 1015) skal Erling likevel ha innledet et samarbeid med jarlene, og sønnen hans, Aslak, skal ha giftet seg med Svein jarls datter. Samtidig ser det ikke ut til \endash enda noen av sagaene hevder det \endash at Erling kjempet på Svein jarls side mot Olav Haraldsson i slaget ved Nesjar våren 1016. Iallfall nevnes han ikke i Sigvat skalds utførlige kvad om begivenheten, der det tvert imot sies om Svein at han hadde lite mannskap med i slaget. Det hadde neppe vært tilfellet hvis Erling hadde deltatt.
Etter 1015/16 stod Olav Haraldssons kongedømme relativt sterkt, og Erling har åpenbart beholdt sin posisjon og i noen grad samarbeidet med den nye kongen. Samtidig har Olav forsøkt å svekke Erlings dominerende stilling vestpå, og i den forbindelse støttet seg på Erlings tremenning, Aslak Fitjaskalle. Sagaene forteller så om en omfattende konflikt mellom Erlings nordnorske søstersønn, Asbjørn Selsbane, og kong Olav i begynnelsen av 1020-årene. Denne konflikten involverte også Erling, og selv om mye av det som da hendte står uklart for oss, er det på det rene at Erling rundt midten av 1020-årene, som en av de første, brøt med Olav og isteden søkte tilknytning til Knud den store i England.
Erlings spesielle form for trellehold \endash det at han la forholdene til rette for at trellene ved eget arbeid skulle kunne kjøpe seg fri \endash er en del av sagaberetningen om Selsbane-konflikten, og et viktig punkt i intrigen. Samtidig merker vi innflytelse fra sene islandske forhold i det som sies. Derfor må det bli et åpent spørsmål, som påpekt av Halvdan Koht, hvorvidt beretningen om Erlings treller overhodet er troverdig som sosial beskrivelse.
Erling ble drept thomasmessedag (21. desember) 1027. Kong Olav og Aslak Fitjaskalle overmannet ham etter en hard kamp til sjøs ved Bokn i Ryfylke. Etter at Erling hadde lagt ned våpnene, hugde Aslak ham ned. Snorre legger ansvaret for denne handlingen på Aslak og hevder at drapet skjedde mot kongens vilje. Derimot sier Sigvat skald, som diktet om Erling, at "den mektige fyrsten" hadde skylden. Sigvat omtaler ellers Erling i uvanlig anerkjennende ordelag, og dette har vekt siden Sigvat først og fremst var kong Olavs skald.
Enkelte sagaer (Fagrskinna, Snorre) og noen historikere (P. A. Munch, Koht) daterer Erlings død til 1028, mens eldre tekster (Theodoricus monachus, Legendariske saga) sier det var i 1027. I nyere tid har historikere flest fulgt dette, blant annet fordi de har regnet med at drapet må ha skjedd før Knud den store kom til Norge og ble tatt til konge sommeren 1028.
På midten av 1900-tallet lyktes det for runologen Aslak Liestøl å lese større partier av en tidligere utydet runeinnskrift om Erling. Den finnes på et stort steinkors, opprinnelig fra Stavanger, det vil si der sjøveien møtte landeveien over Nord-Jæren. En av linjene lyder slik: "Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre ...". Dette betyr at Erling Skjalgsson ikke bare var kristen, men også hadde sin egen prest.
Erlings eldste sønn Aslak og hans etterslekt satt siden på Sola, men ser ikke ut til å ha opptrådt spesielt aktivt i norsk politikk. Slektens sosiale posisjon må de likevel ha opprettholdt, siden Aslaks sønn ble gift med en datter av den danske kongen Svend Estridssøn. Erlings datter Ragnhild ble gift med Torberg Arnesson på Giske. De hadde datteren Tora, Harald Hardrådes "medhustru", som ble mor til Olav Kyrre. På denne måten nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson.
Kilder og litteratur
Fagrskinna
Heimskringla
Óláfs saga hins helga. Die "Legendarische Saga" über Olaf den Heiligen, utg. av A. Heinrichs m.fl., Heidelberg 1982
Theodoricus monachus: Historia de antiquitate regum Norvagiensium, trykt i Monumenta historica Norvegiæ, utg. av G. Storm, 1880 (nynorsk utg. Soga um dei gamle norske kongane, ved E. Skard, Norrøne bokverk 29, 1932)
Finnur Jónsson (utg.): Den norsk-islandske skjaldedigtning, del B. Rettet tekst, bd. 1, København 1914
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
J. Schreiner: "Olav Haraldssons siste regjeringsår", i HT, bd. 27, 1927, s. 309\endash 328
A. Liestøl: "Stavanger III", i Norges innskrifter med de yngre runer, bd. 3, 1954, s. 245\endash 258
Bjarni Aðalbjarnarson: forord til Íslenzk fornrit, bd. 27, Reykjavík 1979
T. Titlestad: Konge mellom jarlar, Hafrsfjord 1995
SKREVET AV: Claus Krag (Universitetet i Sørøst-Norge)SIST OPPDATERT: 29. juni 2022
**********************************************************************************
Erling Skjalgsson
Erling Skjalgsson var en norsk herse og lendmann. Han tilhørte en mektig vestlandsk høvdingætt, og bodde selv på Sola på Jæren. Ifølge sagaene fikk Erling Olav Tryggvasons søster Astrid til ekte; til gjengjeld støttet han og hans ætt kongen og fikk stor betydning for Olavs herredømme i Norge.
Erling skal ha blitt forlent med alt landet mellom Sognefjorden og Lindesnes; derimot avslo han, ifølge Snorre, å motta jarletittelen og ville bare kalles herse som sine fedre. Han kalles imidlertid også lendmann og var en av de første høvdingene som ble omtalt med dette ombudsmannsnavnet.
Biografi
Erling Skjalgsson fulgte kong Olav (Tryggvason) på hans tog til Pommern, men kom ikke til å delta i slaget ved Svolder. Under Håkon jarls styre i Norge skal han lenge ha holdt seg uavhengig. Han ble kalt
Tross forliket kom han aldri i noe godt forhold til Olav Haraldsson, og etter drapet på Erlings slektning Asbjørn Selsbane ble de personlige fiender. I 1027 sluttet Erling seg til danske kong Knud den mektige og sendte sine to sønner til England. I 1028 ble han overrumplet av kong Olav den hellige i Boknafjorden og hugd ned av en av kongsmennene.
Erling skildres som human overfor sine underordnede og trofast mot sine venner, men stolt og uvillig til å bøye seg for noen overmann.
Etterkommere
Hans datter Ragnhild (eller Astrid) ble gift med Torberg Arnesson, og deres datter Tora ble mor til kong Olav Kyrre. Erling ble dermed stamfar til de senere norske konger.
Gjennom datteren Geirtrud, gift med Torbergs bror Arne, ble han stamfar til Bjarkøyætten (se også Arnmødlingætten). Erlings mannlige etterkommere, sønnen Aslak og hans etterkommere, levde som mektige høvdinger på Sola i over 100 år etter hans død.
(Store Norske Leksikon)
*******************************************
Erling Skjalgsson blir nevnt første gang
I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre's Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flateyarbok. Denne sagaen har en beskrivelsen som handler om hva som skjedde før en gjeng leiesoldater, vikinger fra Jomsborg (i dagens Polen), angrep Norge. Målet med dette angrepet var å hevne angrepene som Håkon Jarl hadde gjort mot Danmark og Kong Svein Tjugeskjegg. Håkon Jarl var den reelle leder av Norge på denne tiden, uten å være konge. Sammen med den 25 år gamle Erling Skjalgsson styrte de landet.
Historien forteller om da jarlen, en kveld satt og spiste et festmåltid sammen med sønnen Erik i huset til Erling, også beskrevet som hersen på Sola. Det banket på døren og inn kom en skitten, uflidd og sliten mann med avhogd arm med et blodig tøystykke rundt. Denne mannen var svært opphisset og fortalte at han hadde reist i tre døgn fra Agder for å fortelle at de var blitt angrepet av Jomsvikingene. Jarlen svarte sint at menn aldri ville avstå fra slike løgner som disse inntil det ble statuert et eksempel ved å henge én av dem. Han fortsatte med at Norge ville for lenge siden ha vært redusert til et øde land, dersom nyheten hadde vært riktig og klart bevist hver gang et dansk hærferd ble rapportert. Mens han snakket på denne truende måten ble han avbrutt av sin sønn Eirik som erklærte at budbringeren ikke løy, og at han var Ogmund Kvite, farens egen stedfortreder. Jarlen ba om unnskyldning for sin uvitenhet og lyttet til fortellingen om da Jomsvikingenes angrep. Etter at Ogmund fortalte om hvordan en av lederne av Jomsvikingene hadde hogget armen av ham og tatt en armring han hadde, ble han overbevist.
Håkon Jarl forstod at det var stor fare på ferde og reiste straks nordover for å mobilisere hæren. Samtidig sendte han Erling ut på Jæren for å mobilisere leidangshæren på Jæren.
Så hvorfor skal denne tolkingen være mer riktig enn de andre sagaene. I to av de andre nevnes en Geirmund med avhogd arm som møte Håkon Jarl og sønnen Eirik, men at dette skulle være lenger nord på Møre. Han hadde klart å seile i fra Jomsvikingene for å gi beskjed. Begge disse sagaene som ikke nødvendigvis er uavhengige, da de ikke er skrevet samtidig, nevner at Jomsvikingene først seilte til Agder for så å seile videre langs kysten til Jæren hvor de straks tok til å herje. Så hvor var da den modige Erling og hvor var hele hæren hans, det står det ingenting om. Allerede fra Kong Håkon den Godes tid ca. år 950, var bøndene pliktige i å stille i en såkalt leidangshær og det var streng straff for ikke å stille. Så hvordan kan 60 hærskip seile fra Lindesnes til Stad uten å møte motstand, for det står klart at de herjet hvor de kom i bygdene.
For å svare på dette skal vi følge hva som så skjer. Jomsvikingene runnet Stad hvor da Håkon Jarl hadde mobilisert leidangshæren. I alle sagaene som nevner dette lister de opp nøye hvem som var med i dette store slaget i Hjørungavåg. I tabellen er disse listet opp.
Det vi kan lese ut av denne jo at ingen fra Vestlandet var med, underlig. Som kongens lendmann var Erling Skjalgsson øverste militære leder for hele Gulatings-området. Dette området strakte seg fra Lindesnes til Stad, men som vi ser var det ingen fra dette området med. Men Erling kan jo umulig ha beordret en hel hær til å holde seg passive!
Svaret er veldig enkelt og dette har ingen historikere før oss skrevet ned så vidt vi vet. Hele hæren var kalt ut og mobilisert med våpen og skip. De kunne derfor ikke hindre at Jomsvikingen plyndret langs kysten, for de lå nemlig i Hafrsfjord. Erling prøvde på nytt knepet fra år 872 hvor Harald Hårfagre slo sine utlandske motstandere. Dette er kun tre generasjoner senere, så dette viste motstanderne om. Men det var ikke Erling de skulle ta, så de unnlot å seile inn i fjorden. Erling og Håkon Jarl hadde sikkert lagt en strategi om at enten ble Jomsvikingene svekket ved først å ta Erling eller så kunne Erling ta dem på returen. Nå vant Håkon Jarl slaget så dette ble det ikke noe av.
Siden dette handler om Jomsvikinger som var en blanding av Vendelandske (i dag Polen) og Danske leiesoldater er det også interessant å sammenligne den geografiske formen på det området de selv hadde som hovedsete, nemlig Jomsborg (dagens Wolin). Hafrsfjord er som vi vet trang ved innløpet og lett å forsvare og det minner unektelig på den beskrivelsen av Jomsborg vi finner i "Jomsvikinge sagaen). "Palnatoke og alle hans Mænd; og han lod strax der i sit Rige anlægge en stor og stærk Søborg, som siden blev kaldt Jomsborg. Oppe i denne Borg lod han gjøre en Havn, der var saa stor, at der i samme kunde paa een Gang ligge tre hundrede Langskibe, saa at alle vare indelukkede i Borgen. Den var indrettet med megen Kunst ved Indløbet; der vare anbragte Porte paa den, og en stor Steenhvælving oppe over, og foran Aabningerne vare Jerndørre."
Arkeologen Frans Arne Stylegar har i den senere teorien at Jomsborg lå i Limfjorden på Jylland. Han argumenterer med at hvis en skulle lete etter én borg som passer med beskrivelsen av Jomsborg, ville man peke på Aggersborg ved Limfjorden \endash den uten sammenligning største av de danske trelleborgene. Og motsatt, skulle man peke på ett arkeologisk monument fra slutten av 900-årene som man ville forvente var blitt omtalt i sagaer og skaldekvad, men som glimrer med sitt fravær: Aggersborg. Med sine 48 geometrisk anlagte forlegningsbrakker har denne borgen kunnet romme oppimot 5000 mann. Aggersborg lå ved en viktig fergeforbindelse over fjorden, og dessuten på et sted der det var enkelt å kontrollere sjøverts ferdsel, og der havnemulighetene var gode. Ifølge enkelte sagaer var Jomsborg utstyrt med en flåtehavn med plass til 360 langskip. Og
I vikingtiden hadde Limfjorden dessuten to innløp, et i øst og et i vest. åpningen i vest lå ved Søndervig og ble først stengt på grunn av tilsanding i 1100-årene. Dette gjorde Limfjorden til et strategisk viktig sted, og den nevnes stadig i militære sammenhenger i annen halvdel av 900-årene, og oftere enn noe annet sted i Danmark. Ser en på kartet har Limfjorden de samme trange sundene som Hafrsfjord og Wolin. Stylegars teori stemmer godt med historien over at de først kom til Agder før de reiste langs kysten.
Som et lite tillegg til den historien så er innløpet til Roskildefjorden på Sjælland hvor de fleste danske vikingkongene satt og er begravd så er innløpet til denne fjorden ligner veldig på Hafrsfjord og det var på det smaleste her at det var senket flere vikingskip som seilsperringer.
Henta frå: https://www.solahistorielag.no/erling-skjalgsson-2/
Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
<56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle:
<57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid:
Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.>
<58. Erling Skjalgson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik:
Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.
Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 56-68.
Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 72.
C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 707.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lendermannen Erling Skjalgsson
At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten og tar opp kampen med hvem det måtte være. Hvordan turte han det? Kun med tittelen høvding kan han ikke gjøre slikt så høvdingtittelen kan ikke beskrive hans makt og posisjon. Han får så tilbudet av Olav Tryggvason om å bli jarl, men nektet. Han vil heller være herse og den mektigste hersen i landet. Tittelen herse vet en ikke helt betydningen av, men det er tydelig at den har vært viktig og har betydd makt, ja kanskje også militær makt.
Flere andre mektige personer i sagaene har denne tittelen. I Olav Haraldsons tid blir ikke tittelen brukt, men da hadde Erling tittelen lendmann. Historikerne strides litt her, men det kan ha betydd det samme. Så med den rangen betydde det at Erlings Skjalgsson i sin tid var den mektigste militærlederen i landet, helt på høyde med kongen selv. Hans rang som kongens lendmann kan også sammenlignes med en admiral. årsaken til denne dette finner vi i Norges eldste lov, Gulatingsloven. Den loven skal være laget av landets ledende juridiske rådgiver under Håkon den Godes styre ca. 950, nemlig Torleiv Spake. I Snorres Heimskringla står det at Håkon satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake. Denne Torleiv Spake stammet fra den mektige Horda-Kåre ætta som både Håkon den Gode og Erling Skjalgsson stammet fra.
Loven gikk ut på at hvert skipreide, det vil si omtrent det som er en kommune i dag skulle mobilisere en "tjuesesser" hvis fienden kom. En "tjuesesser" er et vikingskip med 20 årepar. Til sammenligning har de to største norske vikingskipsfunnene, Oseberg og Gokstad, begge 16 årepar. Et slikt skip var et langskip, i motsetning til Oseberg og Gokstad som var brede handelsskip. Langskipene, som navnet tilsier, var lange og smale og var laget for fart og kamp. Rester av et slikt skip er aldri blitt funnet i Norge, selv om det var 279 skipreider her i landet. Dagens Sola kommune var delt på langs i Sola og Jåtun skipreide som hver skulle mobilisere et slikt skip.
Grunnlaget for denne på en måte frivillige leidangshæren var bøndene. En konge kunne ikke styre i landet dersom han ikke hadde tillit hos bøndene. Bonden var den som styrte et gårdsbruk. På gården var det treller, barn, tjenestefolk og dagarbeidere som utgjorde flertallet. Men det var bonden som bestemte. Den politiske makten til bøndene var knyttet til råderetten deres over den dyrkbare jorda, for råderett over jord gav rett til å møte på tinget. På tinget godkjente de lover og avgjorde rettssaker, og her forhandlet de med kongen. Så hvordan fikk kongen da folk til å frivillig holde vakt og mobilisere seg. Et enkelt ord forklarer dette, nemlig odelsretten. Dette fenomenet med å eie egen jord er særnorsk. I andre land var det godseiere som eide jorden og folk var leilendinger, her var det bonden som eide jorda. Vi forstår her at rangen til bonden nok var høyere enn den er i dag.
Organiseringen av leidangen kom med Håkon den Gode, han hadde ikke som Harald Hårfagre en egen hær bygd opp av sine egne sønner. Men det Harald Hårfagre gjorde etter slaget i Hafrsfjord var å ta i fra alle bøndene den eldgamle retten til å eie egen jord. Han innførte et såkalt "føydalsamfunn" med sine egne sønner som jarler og lensherrer. Etter at Eirik Blodøks og Gunnhild hadde ryddet vekk alle disse brødrene satt Håkon den Gode igjen alene å styrte, men uten en god hær. Etter råd fra sin gode rådgiver Torleiv Spake innførte han en mobiliseringsplikt mot at bøndene fikk sin odelsrett tilbake. Slik aksepterte de, med litt tvang, å sitte vakt ved vetene 24 timer alle dager i året for så å mobilisere et krigsskip. Kong Håkon fikk jo navnet den Gode, så her så de denne tvangen som et gode framfor et onde. En slik leidangsplikt førte senere til landets første skattessystem ble laget, da de rikeste kunne betale seg fri fra plikten.
Hvor kommer så Admiralen, Erling Skjalgsson inn i bildet? Som sagt så var Erling kongens lendmann og var den øverste militære lederen i Gulatingsområdet. Et område som strakte seg fra Lindesnes til Stad, altså hele Vestlandet. Totalt i Rygjafylket, (Rogaland) var det 32 skipreider som var delt inn i 4 Fjordunger som da dannet et fylke. Hordafylket hadde et likt antall, mens Sygnafylket hadde 20 og Firdafylket 25. Av beregninger skal et leidansgskip ha rommet fra 80 til 120 mann, eller ca. 100 mann i snitt. Totalt sett så styrte da Erling over 109 mobiliseringspliktige skip, eller over 10 000 mann!
Totalt sett var det over 300 skipreider, så Erling styrte over en tredel, men han var smartere enn som så. For det første var kongens styrker fordelt mellom Østlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag pluss Hålogaland. Kongen hadde da ingen samlet styrke, for den var på begge sider av Erlings. I tillegg benyttet Erling giftemål med sin egen slekt opp mot mektige høvdinger i kongens område. Han giftet søsteren til bror til den mektige Tore Hund på Bjarkøy i Hålogaland. To av sine døtre til de mektige Arnmødlingene i Trøndelag og på Møre samt en tredje datter muligens til sønn av Einar Tambarskjelve. Sønnen Aslak ble gift med Sigurd jarls datter. Da det var vanlig praksis å ikke sloss med sin egen slekt om den så var inngift så klarte Erling å splitte styrkene i Trøndelag og Hålogaland.
Men Erling kunne ikke kalle ut hæren ut når han selv ønsket. Loven sa at dette var kun en forsvarshær og kun kan brukes når det var virkelig fare. Vi har ingen bevis at Erling gjorde så, utenom vår teori at de var allerede var utkalt da Jomsvikingene angrep.
Men Erling hadde andre styrker. I fredstid hadde han alltid 90 mann rundt seg og 200 i fredstid. Sagaene forteller at Erling selv hadde 3 tjuesesser pluss den kjempestore Skeiden sin med 32 årepar som kunne ta over 200 mann. Totalt sett hadde han da direkte kontroll over skip som kunne ta 500 mann. Nok for en mektig høvding fra Sola noe han blant utnyttet da han reiste til Kong Knut den Mektige, i England og Danmark.
Henta frå: https://www.solahistorielag.no/lendermannen-erling-skjalgsson/
General Notes: Wife - Astrid Trygvesdotter
På en av de andre sidene står det en beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippet med å ha Harald Hårfagres gener i seg for å bli konge fortsetter ikke bare i vikingtiden, men også etter vikingtiden. Tiden etter kalles høymiddelalderen og varte fra ca. 1050 til 1300 Men som tidligere sitter kongene ikke svært lenge. Både kongssønner og konger blir drept, så den mannlige slektslinken som lå til grunn blir utryddet. Det aksepteres nå at også menn med gener via den kvinnelige slektslinken kan en bli konge. Som vi skal vise fører til at den viktigste slektslinken til Harald Hårfagre for alle middelalderkongen kommer fra Astrid Tryggvesdatter, gift med Erling Skjalgson på Sola. Det faktum at de har giftet sine barn inn i de mektigste høvding familiene i landet, hjelper selvsagt også på.
Dette faktum med slektsledd fra Astrid til senere konger er det ingen som har pekt på før. Som følge av dette vil vi komme med den påstand at Astrid var den viktigste og mektigste kvinnepersonen som noen gang har levd her i distriktet eller for den slags skyld på hele Vestlandet. En person som trenger et skikkelig monument for å markeres. Dette var ikke en enslig bondekone som satt hjemme og ventet på sin viking som var på tokt.
Ofte var vanskelig å bevise at en stammet fra Harald Hårfagre. Bevisførselen for dette ble overlevert fra generasjon til generasjon via vers og rim. Men det var nok muligheter for å jukse her og det er også bakgrunn i dette at vi mener at Astrids slektskap med Harald Hårfagre var lettere å bevise enn for flere av kongene. Noen av disse plutselig bare dukket opp og krevde kongedømme uten noen skikkelig bevisførsel for sitt slektskap med Harald Hårfagre. Selv Olav Tryggvason sin herkomst er underlig. Moren flykter mens han er spedbarn, det må være umulig å kjenne ham igjen senere. De blir tatt som slaver og rent tilfeldig kommer Sigurd, onkel til Olav og Astrid til å se en gutt som var svært vakker ute på et torg. Han skjønte at han måtte være utlending og spurte ham om navn og ætt. Da han ble spurt sa han at han het Olav og at Tryggve Olavsson var far hans, og at mor hans var Astrid, datter til Eirik Bjodaskalle. Da skrives det at plutselig da Sigurd kjente gutten igjen og skjønte at han var sønn til søsteren hans. Dette er tydeligvis all bevisførsel som trengs, hvordan kjenner en igjen et nyfødt spedbarn som tenåring? Var Sigurd på Obrestad da søsteren rømte med barnet? Senere kommer den unge Olav opp i trøbbel og dreper en mann. Sigurd er på en måte stolt over dette og får ham frigjort. Olav lærer seg kampstrid, blir en dyktig kriger i Gardariket og etter noen år plutselig dukker han bare opp i Norge for å kreve kronen. Astrid kan være søsteren eller ikke, men hennes bevisførsel som etterkommer av Harald Hårfagre er sikrere. Det også kan være en av grunnene til at stor mennene krevde giftemål mellom henne og den mektige Erlig Skjalgsson på Sola, så ikke han skulle begynne å sette spørsmål om Olav virkelig var i slekt med Harald Hårfagre.
Senere så dukker det igjen noe overraskende opp en person fra utsiden og krever kronen. Det er Harald Sigurdsson Hardråde som krever sin del av det norske kongerike, mens Magnus Olavsson , Olav Haraldssons sønn, fremdeles sitter på kronen. Harald krever sin rett som konge da han mener han er halvbror av Olav Haraldsson og sønn av Sigurd Syr, som er fosterfar til Olav Haraldsson.
I sagaene er ætta til Harald Hardråde oppramset som følger: Harald Hårfagre hadde en sønn som ble kalt Sigurd Rise. Han igjen var far til Halvdan, som var far til Sigurd Syr, som var far til Harald. Disse forfedrene var alle konger på Ringerike. Sigurd Syr var gift med Åsta, mor til Olav Haraldsson. De hadde fem barn eller flere, Harald var den yngste. En av konene til Harald Hårfagre var Snøfrid som var Sigurd Rises mor som det var mye mystikk rundt. Bl.a. annet at etter hennes død sørget Harald Hårfagre over henne i 3 år slik at folk i landet trodde han var gal.
Professor Yngvar Nielsen tok for seg dette sagnet for ca. hundre år siden i artikkel med tittelen "Den gamle Hadeland-Ringerikske Kongerett og Snøfridsagnet", hvor han mener at Harald Hardråde ikke kan bevises å stamme fra Harald Hårfagre. Bl.a. så undrer han seg hvorfor ikke Sigurd Syr hadde krevd å få være konge over Norge, han var jo en rettmessig arving i henhold til rekken nevnt over. Både i sagaene og i en annen kilde fra Grekenland Nielsen nevner, titulerer Harald Hardråde seg kun som bror til Olav og ikke som sønn av en arving til kongeriket. Videre skriver Nielsen at Sigurd Rise eller skrevet som Hrisi kommer av hrisungr, et ord for løsunge. Flere sagn, myter og eventyr er i sagaene knyttet til rundt Sigurd Rises mor Snøfrid, som er hun datter av finnekongen Svase som igjen er halvt finne og halvt jotun, to klasser som sies å tilhøre de overnaturlige vesener.
Så hvordan dukker så Astrid på Sola opp dette. Det er nemlig det at Harald Hardråde og hennes barnebarn Tora, datter av Ragnhild Erlingsdatter og Torberg Arensson blir gift med Harald Hardråde og blir dronning av Norge. Faktum er dette giftemålet så viktig at Snorre har beskrevet fødselen hennes: Stein kom fra Island og kom i land utenfor Giske og la til ved øya, da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest om bord ; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra Vestfjordene, ung og ikke videre lærd. De drog opp til garden og dit Ragnhild var. Litt seinere fødte hun et barn, det var ei jente, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt jenta over dåpen og kalte henne Tora.
Med den usikre bevisførselen om at Harald Hardråde var i slekt med Harald Hårfagre er giftemålet med Astrid og Erlings barnebarn det han trenger for sikre tittelen som konge. Som vi har lest tidligere var Tora aktivt med som dronning. Kong Harald Hardråde blir som kjent drept i slaget ved Stamford Bridge i 1066, da regner en med at vikingtiden slutter. Sola eller slekt fra Sola er med, sønnen Olav Kyrre oldebarn av Astrid og Erling. Onkelen Øystein Orre, barnebarn av Astrid og Erling er med. Så vi kan utvilsomt si at Solafolk og slekt har vært aktiv med siden slaget i Hafrsfjord, begynnelsen på vikingtiden kontinuerlig til slutten av vikingtiden.
Men som sagt her starter kongerekken i middelalderen med beviselig blodsbånd til Harald Hårfagre, som vi vet går via Astrid Tryggvesdatter gift med Erling Skjalgsson. Kong Olav Kyrre, oldebarn. Kong Magnus Berrfødt, tippoldebarn Kong Sigurd Jorsalfare, tipp,tippoldebarn osv.
Henta frå: https://www.solahistorielag.no/astrid-dronning-bestemoren/
Husband Bård Olson Skjeggedal 25031
Born: 1684 - Ragde, Odda, Hordaland, Norway 25030
Christened:
Died: - Skjeggedal, Odda, Hordaland, Norway
Buried:
Father: Ole Bårdson Ragde 13621
Mother: Brite Larsdotter 25031
Marriage:
Wife
Born:
Christened:
Died:
Buried:
Children
1 M Ole Bårdson Ullevold 21840
Born: 1702 - Skjeggedal, Odda, Hordaland, Norway 44528
Christened:
Died: 1765 - Ulvavoll, Vikedal, Rogaland, Norway
Buried: 27. oct 1765 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway
Spouse: Ranveig Mikkelsdotter 21840
Marr: 1729 - Odda kyrkje, Odda, Hordaland, Norway 44528
Husband Tore Skjeggerud
Born: Cir 1570
Christened:
Died: - Skjeggerud, Lier, Buskerud, Norway
Buried:
Marriage:
Wife
Born:
Christened:
Died:
Buried:
Children
1 M Halvor Toreson Ramstad 14349
Born: Cir 1600 - Skjeggerud, Lier, Buskerud, Norway
Christened:
Died: 1657 - Ramstad, Ski, Akershus, Norway
Buried:
Spouse: Jøran Halvorsdotter
Marr: Cir 1625 - Frogner kyrkje, Lier, Buskerud, Norway 14350
General Notes: Husband - Tore Skjeggerud
Skjeggerud ligg på ei stor slette 1,5 km søraust for Solberg, vel 120 meter over havet. Grunnen består av leirmold. Garden grensar i nord mot Gunnerud, i aust mot Holtsmark, i sør mot Guransrud og Hvam og i vest mot Solberg-gardane langs Skuggebekken. Det er skog mellom Skjeggerud og Solberg.
Skjeggerud blei rydda i gamalnorsk tid. Det første leddet i gardsnamnet kjem av mannsnamnet Skeggi, og det siste leddet tyder rydning. Garden blei lagt øyde etter Svartedauden, men blei rydda att innan 1529.
Tore Skjeggerud blir nemnt som lagrettemann. I 1621/1622 måtte Tore bøta 20 dalar av di han ikkje hadde utført skyssplikta si og anna arbeid som han var pålagd av kongen. Tore blir nemnt som skysskaffar i 1648. Frå seinats 1653 var det komen ny brukar på Skjeggerud.
Tore hadde sonen Halvor. 51372
Husband Asbjørn Ommundson Skjeggestad 12043
Born: 1724 - Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway 12040
Christened:
Died: 17. dec 1795 - Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway 12044
Buried:
Father: Omund Asbjørnson Skjeggestad 11983
Mother: Berte Asbjørnsdotter d.e. 12005
Marriage: 19. oct 1766 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
Other Spouse: Anna Jonsdotter 12045 - 29. dec 1744 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
Other Spouse: Siri Rasmusdotter - 8. nov 1757 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
Wife Gunlaug Svendsdotter 12046
AKA: Gunleu
Born: 1727 - Skåland, Lund, Rogaland, Norway
Christened: 10. apr 1727 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
Died: 1794 - Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway
Buried: 18. may 1794 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
Father: Svend Pederson Skåland 16976
Mother: Barbro Larsdotter
Other Partner: Didrik Evertson Rannestadheien 14841 - 1754 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway (Trulova) 16978
Children
1 M Omund Asbjørnson Skjeggestad 51373
Born: 1767 - Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway
Christened: 3. feb 1767 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
Died: - Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway
Buried:
Status: Dead as a child
2 F Barbro Asbjørnsdotter 51373
Born: 1770 - Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway
Christened: 6. mar 1770 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
Died: 1770 - Skjeggestad, Lund, Rogaland, Norway
Buried: 23. jun 1770 - Lund kyrkje, Lund, Rogaland, Norway 12044
General Notes: Wife - Gunlaug Svendsdotter