Ancistrus

Ancistrus

Startside Opp Alger Ancistrus

Ancistrus dolichopterus 

101-0105_IMG.JPG (113404 byte)101-0106_IMG.JPG (133780 byte)108-0840_IMG.JPG (124789 byte)

Det finnes en god del ulike arter Ancistrus, med ganske små forskjeller utseendemessig. Den mest vanlige i handelen her i Norge er sannsynligvis Ancistrus dolichopterus.

Utbredelse

Ancistrus mallene kommer fra sør-amerika. Mange av artene er utbredt over svært store områder, der de lever for en stor del av alger og annet spiselig materiale på bunnen av elvene. Munnen ser nærmest ut som en sugekopp, og denne gruppen fisk går ofte under navnet "sugemaller".

Ulike arter

Det finnes en god del ulike arter Ancistrus, med ganske små forskjeller utseendemessig. Den mest vanlige i handelen her i Norge er sannsynligvis Ancistrus dolichopterus. Mange av Acistrusmallene får "barter" rundt og over munnen, hos flere arter kan man skille hunn og hann på disse bartene. Hannen har som oftest store barter (antenner), som også går oppover på oversiden, mens hunnen som oftest bare har barter rundt munnen.

Ancistrus dolichopterus kjennetegnes ellers ved fargen, og størrelsen på de lysere punktene rundt om på kroppen.

Det er derimot hvert å merke seg at mye av sugemallene som blir solgt, ikke blir solgt under sitt rette navn. En av grunnene til dette er at få, om noen har oversikt over artsmangfoldet, og er i stand til å identifisere artene. Det er også på gang en vitenskapelig gjennomgang av hele denne slekten fisk.

Bruk

Ancistrus dolichopterus brukes i akvariehobbyen først og fremst som renholdsarbeider, d.v.s. at folk som oftest kjøper den for å holde akvariet fritt for alger. Men ved siden av å spise alger, spiser den også forrester og annet den kommer over på bunnen. For en nybegynner er dette nærmest en obligatorisk fisk, i og med at den ved å fjerne overflødige forrester er med på å bedre miljøet i akvariet.

Alder

Mallene kan bli gamle uten spesielt godt stell. Som oftest er dette en av de fiskene som overlever når miljøet i akvariet blir for dårlig for de andre innbyggerne. Hvis folk kvitter seg med denne fisken, er det som oftest fordi de har blitt for store. Maksimal størrelse for arten Ancistrus dolichopterus er 13-15 cm. Jeg kjenner til et par med Ancistrus dolichopterus som i dag er over 10 år gamle, og fremdeles formerer seg. Selv har jeg en god del fisk som i dag har vært i mitt eie i 4-5 år.

Oppdrett

Ancistrus dolichopterus oppdrettes med jevne mellomrom av hobbyakvarister. De må imidlertid ha nådd en hvis alder/størrelse før de er forplantningsdyktige. Dette tar fra 7-8 mnd og oppover, men er avhengig av blant annet fortilgang, vanntemperatur o.l.

Det er også nødvendig med en lekplass mallene synes om. I naturen finner hannen en åpning i en stein, en hul rot eller lignende, som han slår seg ned i. Denne "hulen" voktes mot andre artsfrender med stor iver. Etterhvert kommer en eggleggingsklar hunnfisk, og som oftest etter mye om og men, blir hun sluppet inn i hulen. Her legger hun eggene sine mens hannen samtidig befrukter dem. Ofte kan man se at en hunnfisk bruker mange timer, til og med opptil flere dager før hun kommer inn i hulen og får lagt fra seg eggene sine. Eggene kan variere i antall og størrelse alt etter hvor stor hunnfisken er, og hvilken kondisjon hun er i. Ved første egglegging legger hun som oftest ikke mer enn 20-50 egg. Etter hvert kan kullene komme opp i over to hundre, men ca 120-170 egg er mest vanlig for en fult utvokst hunnfisk.

Når selve leken er over, jager hannen vekk alle artsfrender, også hunnen, og legger seg inn i hulen over eggene. Her ligger han og vifter friskt vann over eggene, med bryst og analfinnene. Etter 3-5 dager klekker eggene, ungene er da totalt hjelpeløse, med en diger plommesekk. Hannen vokter så ungene til de er klare for å komme ut av hulen, men dette skjer ikke før de er i stand til å spise selv. Som oftest tar dette ca ti dager fra selve eggleggingen. Yngelen er da 10-15mm.

(Det er imidlertid vært og merke seg at denne tiden kan variere sterkt, etter temperaturen i vannet. Kaldt vann gir lengre utviklingstid, mens i varmt vann går prosessen mye raskere. Voksen fisk tåler alt i fra 16-17 grader celsius og opp til ca 30-32 grader over lengre tid. Men skal man avle på fisken, bør temperaturen være ett eller annet sted imellom 21 og 28 grader celsius).

Som en kuriositet kan jeg nevne at Hannen tar var på egg og yngel selv om ikke det er hans eget. Hvis man flytter en klase med egg til enn annen hann, vil han svært ofte ta seg av disse eggene med like stor iver som om de var hans egne.

 Oppforing

Yngelen spiser i fra det øyeblikket de frivillig forlater sin far. Et godt begrodd akvarie med grønne alger, er helt perfekt til å fore opp yngelen den første tiden. Ellers så kan man bruke nyklekket Artemia, oksehjerte, eller malletabletter, f.eks. av typen Tetra TabiMin. Det går også å fore med forvellet salat, spinat og erter. Det viktigste er at foret er lite nok til at "de små" klarer å få det i seg. Etter 2-4 mnd har de nådd en størrelse på 3-5cm hvis du har vært flink med oppforingen. Da er de store nok til å begynne å jobbe som renholdsarbeidere i egne akvarier.

© Tor Dubowski har skrive dette

Dette har eg funne på ei dansk side:

Ancistrus dolichopterus Kner, 1854 

Populærnavn: Ancistrus cf. dolichopterus, hannVanlig antennemalle; Vanlig ancistrus.



    Synonymer: Xenocara dolichopterus; Ancistrus temminckii

    Systematisk tilhørighet:
    Familie: Loricariidae (harniskmaller)
    Orden: Siluriformes (maller)

    Utbredelse: Sør-Amerika; Amazonas' bifloder.

    Størrelse: 14 cm.
    Vannverdier: 
    GH = 2 til 10 °dH
    pH = 6,2 til 7,4
    Temperatur = 20 til 28 °C

Fôr:
Tilnærmet altetende, men foretrekker grønnalger. Behøver vegetabilske innslag i kosten; alger, salatblader, squash, grønne erter, rosenkål, etc, eller også spesielt tørrfôr for plantespisere - eksempelvis Tetra PlecoMin™. Spiser forøvrig det meste av tørrfôr (flakfôr, pellets, tablettfôr) og frossenfôr som synker til bunnen.

Generell beskrivelse:
Den vanlige antennemallen er en typisk algespisende fisk, og er effektiv, etterspurt og populær. Med sin rolige atferd og forholdsvis beskjedne størrelse er denne fredelige fisken egnet som algespiser i de fleste akvarier fra 60-70 liters størrelse. Den sugekoppformede munnen er utstyrt med tette rader av rasp-lignende tenner som er velegnede for å skrape alger av underlaget de vokser på.

Navnet antennemalle kommer av de buskete skjeggtrådene som kjønnsmodne hanner får på snuten. Hunnene vil også ha noen slike tråder, men vesentlig kortere og tynnere.

Svært mange hobbyakvarister opplever å få unger av den vanlige antennemallen. Det skal vanligvis ikke så mye mer til enn at man har et utvokst par i et sunt og velstellt akvarium. Antennemallen legger sine egg inne i huler, oftest under trerøtter, hvor hannen vokter eggene og senere yngelen. De første to ukene etter klekkingen livnærer ungene seg på næring fra plommesekken, men senere kommer de fram fra sitt skjulested og leter etter mat.
Ancistrus cf. dolichopterus, hunn
Ancistrus dolichopterus var en av de aller første harniskmallene som ble importert for akvariefisk - allerede i 1911 til Tyskland - og den har i høyeste grad bevart sin popularitet. I dag importeres det en enorm mengde av beslektede arter (såkalte L-maller, fordi de gjerne markedsføres med kode navn; L20, L76, L144 etc), men få av disse kan måle seg med den vanlige antennemallen i effektivitet som algespiser. Det teller også til A. dolichopterus' fordel at den er forholdsvis rimelig i innkjøp og meget lett å formere i fangenskap.

Det finnes en hel del variasjon i fargetegning mellom ulike populasjoner av maller som regnes til Ancistrus dolichopterus. Det er usikkert i hvilken grad disse er geografiske variasjoner eller egne arter. De to individene som er avbildet på denne siden er derfor navngitt som Ancistrus cf. dolichopterus, hvor 'cf' indikerer at fisken ligner (men ikke nødvendigvis er identisk med) den formelle bæreren av artsnavnet dolichopterus.  

 

horizontal rule

  Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt:                                                                                 Sist endra: 29.08.2013