Ancistrus

Ancistrus

Startside Opp Alger Ancistrus

Ancistrus dolichopterus 

101-0105_IMG.JPG (113404 byte)101-0106_IMG.JPG (133780 byte)108-0840_IMG.JPG (124789 byte)

Det finnes en god del ulike arter Ancistrus, med ganske sm� forskjeller utseendemessig. Den mest vanlige i handelen her i Norge er sannsynligvis Ancistrus dolichopterus.

Utbredelse

Ancistrus mallene kommer fra s�r-amerika. Mange av artene er utbredt over sv�rt store omr�der, der de lever for en stor del av alger og annet spiselig materiale p� bunnen av elvene. Munnen ser n�rmest ut som en sugekopp, og denne gruppen fisk g�r ofte under navnet "sugemaller".

Ulike arter

Det finnes en god del ulike arter Ancistrus, med ganske sm� forskjeller utseendemessig. Den mest vanlige i handelen her i Norge er sannsynligvis Ancistrus dolichopterus. Mange av Acistrusmallene f�r "barter" rundt og over munnen, hos flere arter kan man skille hunn og hann p� disse bartene. Hannen har som oftest store barter (antenner), som ogs� g�r oppover p� oversiden, mens hunnen som oftest bare har barter rundt munnen.

Ancistrus dolichopterus kjennetegnes ellers ved fargen, og st�rrelsen p� de lysere punktene rundt om p� kroppen.

Det er derimot hvert � merke seg at mye av sugemallene som blir solgt, ikke blir solgt under sitt rette navn. En av grunnene til dette er at f�, om noen har oversikt over artsmangfoldet, og er i stand til � identifisere artene. Det er ogs� p� gang en vitenskapelig gjennomgang av hele denne slekten fisk.

Bruk

Ancistrus dolichopterus brukes i akvariehobbyen f�rst og fremst som renholdsarbeider, d.v.s. at folk som oftest kj�per den for � holde akvariet fritt for alger. Men ved siden av � spise alger, spiser den ogs� forrester og annet den kommer over p� bunnen. For en nybegynner er dette n�rmest en obligatorisk fisk, i og med at den ved � fjerne overfl�dige forrester er med p� � bedre milj�et i akvariet.

Alder

Mallene kan bli gamle uten spesielt godt stell. Som oftest er dette en av de fiskene som overlever n�r milj�et i akvariet blir for d�rlig for de andre innbyggerne. Hvis folk kvitter seg med denne fisken, er det som oftest fordi de har blitt for store. Maksimal st�rrelse for arten Ancistrus dolichopterus er 13-15 cm. Jeg kjenner til et par med Ancistrus dolichopterus som i dag er over 10 �r gamle, og fremdeles formerer seg. Selv har jeg en god del fisk som i dag har v�rt i mitt eie i 4-5 �r.

Oppdrett

Ancistrus dolichopterus oppdrettes med jevne mellomrom av hobbyakvarister. De m� imidlertid ha n�dd en hvis alder/st�rrelse f�r de er forplantningsdyktige. Dette tar fra 7-8 mnd og oppover, men er avhengig av blant annet fortilgang, vanntemperatur o.l.

Det er ogs� n�dvendig med en lekplass mallene synes om. I naturen finner hannen en �pning i en stein, en hul rot eller lignende, som han sl�r seg ned i. Denne "hulen" voktes mot andre artsfrender med stor iver. Etterhvert kommer en eggleggingsklar hunnfisk, og som oftest etter mye om og men, blir hun sluppet inn i hulen. Her legger hun eggene sine mens hannen samtidig befrukter dem. Ofte kan man se at en hunnfisk bruker mange timer, til og med opptil flere dager f�r hun kommer inn i hulen og f�r lagt fra seg eggene sine. Eggene kan variere i antall og st�rrelse alt etter hvor stor hunnfisken er, og hvilken kondisjon hun er i. Ved f�rste egglegging legger hun som oftest ikke mer enn 20-50 egg. Etter hvert kan kullene komme opp i over to hundre, men ca 120-170 egg er mest vanlig for en fult utvokst hunnfisk.

N�r selve leken er over, jager hannen vekk alle artsfrender, ogs� hunnen, og legger seg inn i hulen over eggene. Her ligger han og vifter friskt vann over eggene, med bryst og analfinnene. Etter 3-5 dager klekker eggene, ungene er da totalt hjelpel�se, med en diger plommesekk. Hannen vokter s� ungene til de er klare for � komme ut av hulen, men dette skjer ikke f�r de er i stand til � spise selv. Som oftest tar dette ca ti dager fra selve eggleggingen. Yngelen er da 10-15mm.

(Det er imidlertid v�rt og merke seg at denne tiden kan variere sterkt, etter temperaturen i vannet. Kaldt vann gir lengre utviklingstid, mens i varmt vann g�r prosessen mye raskere. Voksen fisk t�ler alt i fra 16-17 grader celsius og opp til ca 30-32 grader over lengre tid. Men skal man avle p� fisken, b�r temperaturen v�re ett eller annet sted imellom 21 og 28 grader celsius).

Som en kuriositet kan jeg nevne at Hannen tar var p� egg og yngel selv om ikke det er hans eget. Hvis man flytter en klase med egg til enn annen hann, vil han sv�rt ofte ta seg av disse eggene med like stor iver som om de var hans egne.

 Oppforing

Yngelen spiser i fra det �yeblikket de frivillig forlater sin far. Et godt begrodd akvarie med gr�nne alger, er helt perfekt til � fore opp yngelen den f�rste tiden. Ellers s� kan man bruke nyklekket Artemia, oksehjerte, eller malletabletter, f.eks. av typen Tetra TabiMin. Det g�r ogs� � fore med forvellet salat, spinat og erter. Det viktigste er at foret er lite nok til at "de sm�" klarer � f� det i seg. Etter 2-4 mnd har de n�dd en st�rrelse p� 3-5cm hvis du har v�rt flink med oppforingen. Da er de store nok til � begynne � jobbe som renholdsarbeidere i egne akvarier.

� Tor Dubowski har skrive dette

Dette har eg funne p� ei dansk side:

Ancistrus dolichopterus Kner, 1854 

Popul�rnavn: Ancistrus cf. dolichopterus, hannVanlig antennemalle; Vanlig ancistrus.



    Synonymer: Xenocara dolichopterus; Ancistrus temminckii

    Systematisk tilh�righet:
    Familie: Loricariidae (harniskmaller)
    Orden: Siluriformes (maller)

    Utbredelse: S�r-Amerika; Amazonas' bifloder.

    St�rrelse: 14 cm.
    Vannverdier: 
    GH = 2 til 10 �dH
    pH = 6,2 til 7,4
    Temperatur = 20 til 28 �C

F�r:
Tiln�rmet altetende, men foretrekker gr�nnalger. Beh�ver vegetabilske innslag i kosten; alger, salatblader, squash, gr�nne erter, rosenk�l, etc, eller ogs� spesielt t�rrf�r for plantespisere - eksempelvis Tetra PlecoMin�. Spiser for�vrig det meste av t�rrf�r (flakf�r, pellets, tablettf�r) og frossenf�r som synker til bunnen.

Generell beskrivelse:
Den vanlige antennemallen er en typisk algespisende fisk, og er effektiv, etterspurt og popul�r. Med sin rolige atferd og forholdsvis beskjedne st�rrelse er denne fredelige fisken egnet som algespiser i de fleste akvarier fra 60-70 liters st�rrelse. Den sugekoppformede munnen er utstyrt med tette rader av rasp-lignende tenner som er velegnede for � skrape alger av underlaget de vokser p�.

Navnet antennemalle kommer av de buskete skjeggtr�dene som kj�nnsmodne hanner f�r p� snuten. Hunnene vil ogs� ha noen slike tr�der, men vesentlig kortere og tynnere.

Sv�rt mange hobbyakvarister opplever � f� unger av den vanlige antennemallen. Det skal vanligvis ikke s� mye mer til enn at man har et utvokst par i et sunt og velstellt akvarium. Antennemallen legger sine egg inne i huler, oftest under trer�tter, hvor hannen vokter eggene og senere yngelen. De f�rste to ukene etter klekkingen livn�rer ungene seg p� n�ring fra plommesekken, men senere kommer de fram fra sitt skjulested og leter etter mat.
Ancistrus cf. dolichopterus, hunn
Ancistrus dolichopterus var en av de aller f�rste harniskmallene som ble importert for akvariefisk - allerede i 1911 til Tyskland - og den har i h�yeste grad bevart sin popularitet. I dag importeres det en enorm mengde av beslektede arter (s�kalte L-maller, fordi de gjerne markedsf�res med kode navn; L20, L76, L144 etc), men f� av disse kan m�le seg med den vanlige antennemallen i effektivitet som algespiser. Det teller ogs� til A. dolichopterus' fordel at den er forholdsvis rimelig i innkj�p og meget lett � formere i fangenskap.

Det finnes en hel del variasjon i fargetegning mellom ulike populasjoner av maller som regnes til Ancistrus dolichopterus. Det er usikkert i hvilken grad disse er geografiske variasjoner eller egne arter. De to individene som er avbildet p� denne siden er derfor navngitt som Ancistrus cf. dolichopterus, hvor 'cf' indikerer at fisken ligner (men ikke n�dvendigvis er identisk med) den formelle b�reren av artsnavnet dolichopterus.  

 

horizontal rule

  Send meg e-post ved � trykkje p� namnet mitt:                                                                                 Sist endra: 29.08.2013